Da City of London jobbet for brexit

Siden folkeavstemningen i 2016 har brexit ofte blitt framstilt som et resultat av uheldige sammenfall. Men utmeldingen passer som hånd i hanske for en del av den britiske finanssektoren.

Fra Parliament Square i London på den formelle brexit-dagen 31. januar 2020. Foto: Shutterstock.

Morgenen 24. juni 2016 våknet verden til at 51,9 prosent av britene hadde svart leave på spørsmålet: «Bør Storbritannia bli værende i EU eller forlate unionen?» For mange kom resultatet som en overraskelse: Mektige City of London, som så ofte får viljen sin, syntes å ha vært enstemmig for remain, å bli i EU. Hva hadde skjedd? Hadde ikke Europas innflytelsesrike finansledere nok midler til å gjøre seg hørt i et spørsmål som direkte angikk deres framtid?

Citys demonstrative og høylytte kampanje for remain dekket over en annen, mer diskré, men like massiv kampanje. I dataene den britiske valgkommisjonen har publisert, finnes det tre tydelige spor etter den. For det første var nesten to tredjedeler av finanssektorens investeringer i folkeavstemningen til støtte for leave, mens godt under halvparten av industrisektorens investeringer gikk til denne siden. For det andre kom 57 prosent av inntektene til leave-kampanjen fra finanssektoren, mens den bare sørget for 36 prosent av inntektene til remain-kampanjen. Og for det tredje stilte to ulike grupper finansaktører seg på hver sin side i spørsmålet om utmelding. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal