Selvpromotøren

Amerikanske Edward Bernays blir i dag sett som den moderne massemanipulasjonens far. Et nærmere ettersyn viser at forestillingen om den briljante mediemanipulatoren dreier seg mer om egenreklame enn en skjult virkelighet.

februar 2021
Edward Bernays er særlig kjent for å ha fått kvinner til å røyke. Her en Lucky Strike-reklame fra slutten av 1920-tallet.

Etter at han gikk bort i 1995 i en alder av 103 år, har Edward Bernays blitt selve inkarnasjonen av myten om den allmektige bedriftspropagandist som er i stand til å snu folkeopinionen og endre samfunnet med briljant markedsføring. Bernays startet karrieren sin i Committee on Public Information (CPI), som den demokratiske presidenten Woodrow Wilson opprettet i 1917 for å forsvare USAs deltakelse i første verdenskrig. Etterpå inntok han en gryende PR-bransje med sitt eget byrå. Med bøkene Crystallizing Public Opinion (1923) og Propaganda (1928) fikk han en viss berømmelse i mellomkrigstiden. Men da forskeren Stuart Ewen intervjuet ham på slutten av livet, var han så å si glemt.

De siste 25 årene har Bernays imidlertid gradvis vendt tilbake til vår forestillingsverden. Han blir ofte referert til – eller rettere sagt fordømt – som oppfinneren av nye teknikker for massemanipulering, som den moderne propagandaens og markedsføringens far. I 2002 sendte BBC en dokumentar om ham, The Century of the Self av Adam Curtis. Klipp fra dokumentaren har senere blitt mye delt på nett og sosiale medier. I 2007 ble Propaganda oversatt til fransk, og i 2017 sendte Arte en dokumentar om moderne propaganda av Jimmy Leipold, som ga Bernays en prominent plass.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal