Frankrikes godt bevarte hemmeligheter

En ny rapport om Frankrikes rolle i folkemordet i Rwanda, avslører at president François Mitterrand systematisk støttet hutuene og ignorerte varsler om et kommende folkemord. Men den fulle sannheten om Frankrikes rolle ligger fortsatt godt skjult i arkiver få forskere får tilgang til.

Jomfru Maria-statue i Nyamata Genocide Memorial i Kigali, et av Rwandas seks nasjonale minnesteder for folkemordet i 1994, 22. mars 2019. Foto: Jacques Nkinzingabo, AFP / NTB.

«Overveldende ansvar» fastslo den franske kommisjonen som var nedsatt for å granske de franske statsarkivene knyttet til folkemordet på tutsiene i Rwanda. Da rapporten kom 26. mars hadde kommisjonen, ledet av historikeren Vincent Duclert, brukt to år på å gjennomgå statsarkivene. Kommisjonens arbeid kaster nytt lys over Frankrikes handlinger i det lille landet i Afrika, men det gjenstår fortsatt mange ubesvarte spørsmål på grunn av hemmeligholdet rundt Frankrikes politikk i Afrika.

For mens franske militære som var involvert er blitt løst fra taushetsplikten, er det fortsatt vanskelig å få tilgang til statsarkivene. Fransk lov forbyr åpning av arkivene til den utøvende makt (presidenten og regjeringen) i minst 25 år. Men som advokaten Bertrand Warusfel påpeker, mister de fleste stats- og forsvarshemmeligheter sin betydning etter ti–femten år. Forskere kan selvfølgelig søke om tilgang, men det er den utøvende makten selv som bestemmer hvem som får tilgang. Dermed kan en diplomatmelding fra 1993 bli tilgjengelig for alle forskerne i arkivet til det franske utenriksdepartementet, mens man må søke for å få tilgang til den samme meldingen i presidentarkivet. Og det samme notatet fra etterretningstjenesten DGSE kan bli tilgjengelig for forskerne i presidentarkivet, men ikke i forsvarsdepartementets arkiver. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal