Det var bare en stor misforståelse. I en felles uttalelse 30. mars annonserte de øverstkommanderende i luftforsvaret, hæren og marinen at de ville gå av i protest. Pressen jublet. Den trodde at militæret hadde forlatt president Jair Bolsonaro, som de fleste mediene hater. «Oppdrag fullført», skrev avisen Folha de São Paulo 31. mars, mens konkurrenten Estado de São Paulo mente at det viste at «militærledelsen motsetter seg Bolsonaros forsøk på å lokke dem med på autoritære eventyr».1«Entre golpistas e velhacos», Estado de São Paulo, 31. mars 2021. En uke tidligere hadde presidenten sagt til sine tilhengere: «Folket kan stole på at de væpnede styrkene vil forsvare demokratiet og friheten», det ville si forsvare retten til å ignorere smitteverntiltakene enkelte guvernører hadde innført. Men nå hadde militæret fått nok, mente de brasilianske mediene, som utenlandsk presse ofte kopierer ukritisk: Avgangen til de tre sjefene for landets våpengrener viste at militæret ikke lenger ville la seg diktere av presidenten. Næringslivsavisen Valor konkluderte også at det fortsatt ikke fantes «noen fare for en politisering av militæret».2Andrea Jubé, Fabio Murakawa og Matheus Schuch, «Cresce temor de politização das Forças Armadas», Valor Econômico, São Paulo, 31. mars 2021.
Det er en konklusjon som har lite med virkeligheten å gjøre. «Militæret har garantert brukt sine kontakter i pressen for å få denne vinklingen, men de reelle fakta gjør den lite troverdig», sier forskeren Christoph Harig ved universitetet Helmut Schmidt i Hamburg. Målet for denne PR-operasjonen var å få hæren til å framstå slik den ønsker: som en garantist for demokrati, som den eneste aktøren som kan holde tilbake den politiske eliten og det mediene kaller «det bolsonariske vanviddet». Det sier også den franske historikeren og spesialisten på det brasilianske militæret, Maud Chirio: «Det finnes noen uenigheter mellom presidenten og militæret, men militæret sitter allerede med makten. Militærlederne er politisert som aldri før, og de har ingen intensjoner om å forlate stillingene sine.»
I stedet for det bruddet pressen skrev om, virker det som om det bare var en liten krangel. Den tok i hvert fall ikke nattesøvnen fra Bolsonaro, som tre uker etter avgangen som angivelig skulle endre alt, igjen truet med å sende inn «sin hær» mot ulydige guvernører.3Intervju på TV-kanalen A Crítica, Manaus, 23. april 2021.
Militær aktivisme
Å framstille militæret som en demokratisk forkjemper er et velkjent refreng i Brasil. Militærledelsens uttalelse kom dagen før markeringen av militærkuppet i 1964, som innførte et tjue år langt diktatur. Forsvarsdepartementet pleier hvert år å markere dagen med en pressemelding som leses opp i alle militærkaserner. I år sa den blodferske forsvarsministeren (Bolsonaro avsatte forgjengeren hans to dager tidligere i forbindelse med en omrokkering i regjeringen): «For 57 år siden tok de væpnede styrkene ansvar for å skape fred i landet og sikre de demokratiske frihetene vi nyter i dag». På den tiden var det kommunisme som var trusselen. I dag har hæren forent krefter med Bolsonaro i «kampen mot korrupsjon» og mot «verdioppløsning», ifølge den pensjonerte generalen og Bolsonaro-tilhengeren Paulo Chagas.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Generalene sørget ikke egenhendig for at Bolsonaro kom til makten, men de spilte utvilsomt en viktig rolle. Deres omfattende (og effektive) innblanding bidro til å få fjernet Luiz Inácio Lula da Silva, som ledet stort på meningsmålingene, fra presidentvalget i 2018. 4. april dette året truet daværende hærsjef Eduardo Villas Bôas på Twitter med at militæret ville gripe inn hvis høyesterett dømte i Lulas favør i ankesaken som skulle avgjøres dagen etter. Det er senere blitt kjent at Twitter-meldingen ble publisert med samtykke fra hele generalstaben: Den gjenspeilte altså ikke bare meningen til én general, som Bolsonaro året etter skulle hylle som «en av de hovedansvarlige» for at han ble valgt.4Uttalt av Bolsonaro under tiltredelsen til forsvarsministeren, generalen Fernando Azevedo e Silva, 2. januar 2019. Ifølge en undersøkelse av kontoene til soldater som fulgte Villas Bôas på Twitter, postet minst 115 aktive soldater, med til sammen 670 000 følgere, 3427 politiske Twitter-meldinger mellom april 2018 og april 2020.5Marcelo Godoy, «Soldados influenciadores: os guerreiros digitais do bolsonarismo e os tuítes de Villas Bôas», i João Roberto Martins Filho (red.), Os militares e a crisis brasileira, Alameda, São Paulo, 2021. Denne aktivismen, som normalt ville vært forbudt for militærfolk, fikk sjelden konsekvenser for de involverte, i likhet med Bolsonaros valgkamp i militærleirene.
Etter at Bolsonaro vant valget fikk militærfolk flere stillinger i administrasjonen enn noen gang, inkludert under diktaturet. Over 6157 militærfolk, hvorav over halvparten fortsatt aktive, hadde i juli i fjor stillinger som normalt er besatt av sivile, ifølge en rapport fra Brasils riksrevisjon. I 2016, da Dilma Rousseff satt med makten, var tallet 2957, og det har ikke vært noen stor inflasjon i offentlige stillinger i mellomtiden.
Militæret fikk en stadig større rolle under Arbeiderpartiet (PT). Da Lula var president (2003–2010) valgte han å kvitte seg med sin forsvarsminister heller enn å utfordre militæret. Han straffet heller ingen av generalene for deres vedvarende kritikk av politikken hans, særlig urfolksterritoriene han opprettet. Under Rousseff (2011–2016) deltok hæren i «pasifiseringen» av favelaene i Rio de Janeiro, spesielt i forbindelse med «sikkerhetsoperasjonene» før fotball-VM i 2014 og OL i 2016.
Haiti-klassen
Bolsonaro har med andre ord ikke brutt med forgjengerne, bare gitt militæret en enda større rolle. 7 av dagens 23 ministre har militærbakgrunn. Militærfolk leder også 16 av 46 statseide selskaper, blant annet det store oljeselskapet Petrobras. «Det er flere militærfolk i Brasils statsforvaltning enn Venezuelas, som den brasilianske regjeringen kaller et militærregime», sier Marcial Suarez, professor i internasjonal politikk ved Det føderale universitetet Fluminense (UFF) i Rio de Janeiro. «Faktisk ser jeg for tiden ingen demokratier som har så mange offiserer i så sentrale stillinger.»
Det er ikke tilfeldig at den såkalte «Haiti-klassen» styrer landet, mener militærforskeren Adriana Aparecida Marques ved Det føderale universitetet i Rio de Janeiro. Ni tidligere høyere offiserer som nå har ledende stillinger i regjeringsapparatet deltok i FNs fredsbevarende styrke i Haiti (Minustah), som Brasil ledet fra 2004 til 2017. «Et av målene for dette FN-oppdraget var nettopp å unngå politisering av de væpnede styrkene ved å holde dem på avstand fra politikken i Haiti. Men resultatet ble det stikk motsatte, for FN ga dem ikke bare militære, men også politiske oppgaver», forteller Aparecida.
Etter dette oppdraget, som møtte mye kritikk, spesielt fra ikke-statlige organisasjoner i Haiti, men som det brasilianske militæret anser som en suksess,6Se Celso Castro og Adriana Marques, Missão Haiti: a visão dos force commanders, FGV, Rio de Janeiro, 2019. ble militærlederne tilgjengelige for å tjene landet sitt. En gavepakke for Bolsonaro, som uten et reelt politisk parti var i beit for kandidater til regjeringen sin. «Militæret har i minst et tiår hatt en strategi for profesjonalisering», sier João Roberto Martins Filho, professor i samfunnsvitenskap ved Det føderale universitetet i São Carlos, som nylig har vært redaktør for en antologi om hæren og krisen i landet.7João Roberto Martins Filho (red.), Os militares ea crisis brasileira, se over. «Høyere offiserer fyller CV-en med vitnemål innen administrasjon, kommunikasjon og ledelse, spesielt fra de to mest anerkjente handelshøyskolene, Fundação Getulio Vargas og Fundação Dom Cabral.»
Vanskelig avmilitarisering
Etter 2014 har stadig flere militærfolk stilt i lokale og føderale valg. «Å hanke inn militærfolk er bra for Brasil, fordi de er kompetente og ubestikkelige», sier den pensjonerte generalen Aléssio Ribeiro Souto uten å fortrekke en mine. Han synes å ha glemt at alle de ulovlige forbindelsene mellom politikken og bygg- og anleggsbransjen, som har ført til så mange korrupsjonsskandaler det siste tiåret, oppsto under militærdiktaturet.
«De vil ikke bare ta makten», sier historikeren Chirio. «De vil også ha karrierer. Den nye generasjonen offiserer mener at de blir dårlig behandlet og elendig betalt, samtidig som de ser seg selv som nasjonens elite. De vil rett og slett ha sin bit av kaka.» Det er kanskje grunnen til at denne generasjonen er mer liberalistiske enn forgjengerne. Militærfolkene i Bolsonaros regjering går fullstendig overens med den ultraliberale finansministeren Paulo Guedes. «De har forberedt store privatiseringer, blant annet av kraftselskapet Electrobras og av landets transportinfrastruktur. De er også for å selge Petrobras’ raffinerier og petroleumsressurser», sier Eduardo Costa Pinto, professor i økonomi ved Det føderale universitetet i Rio de Janeiro.
Etter to og et halvt år i regjering har militærfolkene ikke utmerket seg som spesielt kompetente. Kampen mot avskogingen i Amazonas, ledet av visepresident og tidligere general Hamilton Mourão, har vært fullstendig mislykket, til stor bekymring fra verdenssamfunnet. General Eduardo Pazuellos håndtering av korona-pandemien, som han hadde ansvar for i nesten ti måneder, kostet flere hundre tusen brasilianere livet. I år har brasilianernes tillit til militæret stupt med 18 prosentpoeng,8 Meningsmåling utført av Exame/IDEA, 10. april 2021. mens landets forsvar før har vært en av få institusjoner, sammen med den katolske kirken, som har hatt en enorm oppslutning i befolkningen.
«Avgangen til de tre militærsjefene vil ikke endre militærets sentrale rolle i denne regjeringen», sier Martins Filho. «Men det gir dem en utvei hvis situasjonen eskalerer ytterligere.» Tidligere president Lula er tilbake i politikken etter å ha blitt renvasket for korrupsjonsanklagene, og den sittende presidenten blir stadig mindre populær. Dermed har militærfolkene begynt å snakke om en «tredje vei»: En sentrum-høyre-kandidat som stemmer overens med deres ideologi, som kan forhindre at venstresiden, som de hater, kommer tilbake til makten, og samtidig sørge for at de får beholde sine nye privilegier. «Det blir vanskelig å avmilitarisere det brasilianske statsapparatet», sier Chirio, «For det betyr at man må få flere tusen militærfolk til å akseptere lønnskutt på 90 prosent.» Enkelte, som visepresidenten Mourão, planlegger allerede å stille i senatsvalget.
Økende politisering
Etter stormingen av Capitol i Washington i januar har Bolsonaro kommet med stadig flere trusler om å sende militæret mot befolkningen i landet sitt, som han mener ikke er underdanig nok. Det er likevel fortsatt lite sannsynlig at militæret vil adlyde presidenten i et slikt grunnlovsstridig framstøt, selv om det brasilianske demokratiet er skjørere enn USAs, og selv om Bolsonaro får Donald Trump til å framstå som en intellektuell begavelse.
I skyggen av militæret pågår det en mer skremmende politisering av landets over 700 000 aktive politifolk og over 250 000 reservister. Mange av disse er aktive «bolsonarister». Ifølge en nylig undersøkelse har 35 prosent av offiserene i militærpolitiet og 41 prosent av de menige «interagert» med bolsonarist-nettsider, inkludert de mest radikale, på sosiale medier.9 Política e fé entre os policiais militares, civis e federais do Brasil, Forum da Segurança Publica, São Paulo, 2020. Hos de ansatte i kriminalpolitiet er andelen 12 prosent, mens den er 13 prosent i det føderale politiet. Politifolkenes atferd i kommentarfeltene, spesielt rettet mot de andre statsmaktene (høyesterett og kongressen) som Bolsonaro ofte angriper, antyder en radikalisering.
«Jeg mener det er en stor sjanse for at disse soldatene vil følge Bolsonaro i en ulovlig handling, slik som i februar i fjor i delstaten Ceará, hvor vi så et politiopprør som forsøkte å svekke guvernøren som er i opposisjon til presidenten», sier Adilson Paes de Souza, tidligere oberst i militærpolitiet i São Paulo og spesialist på denne institusjonen. Etter 13 dager og over 240 døde i delstatshovedstaden Fortaleza, mente Bolsonaro at det bare dreide seg om en streik og sendte et begrenset antall soldater for å gjenopprette orden. Denne uhørte støtten til et ulovlig og voldelig opprør blir nå sett som en alvorlig presedens.
Oversatt av redaksjonen
Anne Vigna er journalist i Rio de Janeiro.
- 1«Entre golpistas e velhacos», Estado de São Paulo, 31. mars 2021.
- 2Andrea Jubé, Fabio Murakawa og Matheus Schuch, «Cresce temor de politização das Forças Armadas», Valor Econômico, São Paulo, 31. mars 2021.
- 3Intervju på TV-kanalen A Crítica, Manaus, 23. april 2021.
- 4Uttalt av Bolsonaro under tiltredelsen til forsvarsministeren, generalen Fernando Azevedo e Silva, 2. januar 2019.
- 5Marcelo Godoy, «Soldados influenciadores: os guerreiros digitais do bolsonarismo e os tuítes de Villas Bôas», i João Roberto Martins Filho (red.), Os militares e a crisis brasileira, Alameda, São Paulo, 2021.
- 6Se Celso Castro og Adriana Marques, Missão Haiti: a visão dos force commanders, FGV, Rio de Janeiro, 2019.
- 7João Roberto Martins Filho (red.), Os militares ea crisis brasileira, se over.
- 8Meningsmåling utført av Exame/IDEA, 10. april 2021.
- 9Política e fé entre os policiais militares, civis e federais do Brasil, Forum da Segurança Publica, São Paulo, 2020.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
