En liten forbedring i Frankrike

Vil fransk politikk de ti neste månedene bli dominert av nyhetssaker som skaper panikk hos velgerne om manglende trygghet og henstillinger til dem om å «demme opp for» ytre høyre, som får økt oppslutning nettopp på grunn av det fryktklimaet mediene skaper? Det er langt fra sikkert, for det er ikke lenger gitt hvordan det kommende presidentvalget i april neste år vil utspille seg. De to antatte finalistene, Marine Le Pen og Emmanuel Macron, har kommet svekket ut av de nylige regionalvalgene, hvor partiene deres gikk på noen overraskende store nederlag.

Den eksepsjonelt store andelen hjemmesittere (66,72 prosent i første runde) skyldes delvis en regionreform fra 2015, som ga Frankrike en nokså vilkårlig og forvirrende administrativ inndeling. Men den lave valgdeltakelsen er også uttrykk for en avsmak for en valgkamp som har kjørt seg så fast i ytre høyres demagogiske søle, at man skulle tro at vår tids store regionale spørsmål handler om sikkerhet, kriminalitet og innvandring – tre felt som i stor grad ligger utenfor regionenes myndighet. Mediene gjør sitt beste for å opprettholde denne politiske avsporingen, som er troende til å gi vind i seilene til Le Pens parti Rassemblement national og sikre Le Pen en plass i andre runde av presidentvalget, slik at de kan gå over til å heie på motstanderen hennes. Men til tross for håndsrekningen har Le Pens parti mistet over halvparten av stemmene sine sammenlignet med forrige regionalvalg (2 632 000 stemmer mot 6 019 000 i desember 2015). Et slikt resultat vitner ikke mye om at Frankrike er truet av en fascistisk bølge, som vil få velgerne til å klinge seg som redde sauer til den gode hyrden som sitter i presidentpalasset. (…)