Tigray ofret for forsoning mellom Eritrea og Etiopia

Pickuper feier gjennom de øde gatene med kalasjnikover pekende mot himmelen. Maskingeværsalver gjaller i natten. Al-Qadarif sørøst i Sudan ligner på en postapokalyptisk verden. Administrasjonsbyen, uten grunnleggende infrastruktur, er den eneste noenlunde trygge utkanten av en lang landstripe der alle slags væpnede grupper ferdes fritt til tross for de mange militære kontrollpostene. Regionen Fashaga er et 250 kvadratkilometer stort omstridt triangel med fruktbart land i grenselandet mellom Sudan, Etiopia og Eritrea. Det er til dette allerede ustabile området titusener av sivile har søkt tilflukt etter at krigen i etiopiske Tigray brøt ut 5. november i fjor. Dagen før hadde Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) gått til angrep mot flere av basene til den nasjonale hæren. Landets regjering besvarte angrepene umiddelbart og dermed var krigen i gang, en krig som allerede har krevd flere tusen menneskeliv, inkludert åtte hjelpearbeidere, ifølge FN.

Hjelpeorganisasjonene som forsøker å dempe den humanitære krisen, holder til i Motwakil, et forfallent hotell med tvilsomme sanitærforhold. Hotellet er blitt forvandlet til en operativ base for tigrayene (leger, ingeniører, sykepleiere) som har strømmet til fra USA og Canada for å hjelpe til i flyktningleirene som i all hast er blitt etablert i Sudan, spesielt i Al-Qadarif og Kassala. Denne plutselige tilstrømningen av utenlandsk støtte viser at det finnes en stor og godt organisert tigray-diaspora med betydelige økonomiske ressurser. (…)