Det kaller seg «CDUs økonomiske råd», men er ikke en av partiets interne organisasjoner. Foreningen, stiftet i 1963, sier selv at den representerer «næringslivsøkonomiens interesser overfor politikken, administrasjonen og offentligheten»: «Vi tilbyr våre medlemmer en plattform for å være med på å forme den økonomiske og sosiale politikken i ånden til Ludwig Erhards sosiale markedsøkonomi» – den tyske høyresiden framstiller ofte Erhard, den berømte finansministeren på 1950-tallet, som arkitekten bak etterkrigstidens «økonomiske mirakel».
I motsetning til hva foreningen antyder i navnet sitt, er den ikke et partiorgan, men snarere en næringslivslobby, påpeker organisasjonen Lobby Control i en rapport som ble publisert i vår. Samtidig, påpeker rapporten, «fungerer det økonomiske rådet i praksis som et partiorgan». Det gir selskaper privilegert tilgang til konservative politikere: I fjor hadde rådets leder hele tolv møter med økonomiminister Peter Altmaier. Foreningen har også et framtredende partimedlem som nestleder, nemlig Friedrich Merz, som forsøkte å bli CDUs leder i 2018. I tillegg finner vi i foreningens ledelse styrelederne i Deutsche Bank og flyplasselskapet Fraport, samt et styremedlem hos bilprodusenten Daimler. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal