Overalt og ingensteds på Paraguay-elva

I mer enn femti år har den ferdet opp og ned på elva Paraguay. En nasjonal kjendis av rust og tre, som hver uke frakter noen dusin passasjerer og flere tonn med varer. Aquidaban – «det flytende markedet», som båten kalles her – gjør seg klar for en ny avreise.

I småbyen Puerto Vallemí, tett på grensen til Brasil og over 500 kilometer nord for hovedstaden Asunción, har innbyggerne kommet med lastebil og motorsykkel for å levere sekker, kasser og esker, som litt etter litt fyller opp båtens lasterom. Mennene går på rekke og rad med varer på skulderen eller i armene. De klarer å unngå å skli med de lunefulle flippfloppene på den glatte metallplanken mellom den steinete bredden og skipet, og kommer seg om bord. Alle slags ting blir stuet sammen under presenninger på dekk: møbler, madrasser, kjøkkenapparater, pakker i forunderlige former og matvarer som selgere vil tilby folk på anløpsplassene. Plassen å bevege seg på fordufter nesten like raskt som håpet om å finne et svalt hjørne. Det er ennå morgen, men gradestokken har allerede krøpet over tretti grader. (…)