Hvordan har Taliban, som ble nedkjempet på noen måneder høsten 2001, klart å vinne over USA i en krig med så skjeve styrkeforhold? Det vestlige nederlaget henger tett sammen med en feilaktig oppfatning av Afghanistan, skapt av en hærskare av eksperter i tenketanker, statlige byråer, universiteter, private selskaper og internasjonale og afghanske ikke-statlige organisasjoner. Sammen har de skapt en imaginær sosialantropologi hvor det afghanske samfunnet har blitt sett som sentrert rundt lokale interesser og som fiendtlig innstilt til enhver form for statlig tilstedeværelse. Selv om nyere historie tilbakeviser disse forestillingene, har ideen om en kulturell motstand mot myndighetene i Kabul til stadighet dukket opp i rapportene, artiklene og bøkene om den vestlige intervensjonen, og selv i de offisielle talene.
Etter at han i 2009 var blitt utnevnt til sjef for de vestlige styrkene i landet, sa general Stanley McChrystal: «Historiske følelser av urett forsterker identitetsbåndene til stammen eller etnisiteten og kan svekke appellen til en sentralisert stat. Alle etnisiteter, spesielt pashtunerne, har tradisjonelt søkt en viss uavhengighet fra sentralmyndighetene.» De fleste ekspertene satte en «fjern», «illegitim» og «kunstig» stat opp mot et «nært», «legitimt» og «naturlig» lokalt nivå. Nærhet var en garanti for fortrolighet og personlige relasjoner, i motsetning til den kjølige byråkratiske fornuften. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal