Sekkepipens militære eventyr

Beirut, 23. august 1982. Med senkede hoder, slitne ansikt og tårevåte øyne marsjerer nær 1200 menn fra Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) stille mot havna og båten som skal frakte dem til den greske kystbyen Pireus og så videre til Tunis. Etter 77 dager med intense kamper mot den israelske hæren, må fedayeen forlate den libanesiske hovedstaden og overlate de nå ubeskyttede palestinske flyktningleirene til en usikker skjebne. Som en siste motstand har innbyggerne samlet seg i vinduene og kaster ris på krigerne for å hylle dem. De palestinske krigerne svarer med V for seier og skuddsalver i lufta. Korrespondenten T. Elaine Carey fra det amerikanske nyhetsmagasinet Christian Science Monitor forteller hvordan klagesangen fra en skotsk sekkepipe plutselig bryter gjennom hurraropene og tårene. En særegen lyd som raskt blir akkompagnert av den tradisjonelle palestinske dansen dabkeh og sanger til ære for PLO-leder Yasir Arafat.

Det var egentlig ikke merkelig at en sekkepipe dukket opp i dette tragiske opptrinnet, ettersom historiens besynderlige krumspring en gang brakte dette rare instrumentet til Middelhavets østlige bredder. Eller rettere sagt brakte det tilbake, med britenes imperialistiske ekspansjon og den kulturelle appropriasjonen av en mytisk skikkelse: krigeren fra det skotske høylandet. På midten av 1700-tallet slo den engelske hæren ned jakobitt-opprøret som ville gjeninnsette det katolske Stuart-dynastiet på den skotske tronen. Etter engelskmennenes endelige seier ved Culloden i 1746 innlemmet de sine tidligere fiender i egne rekker, både for å holde øye med de overlevende og fordi disse hadde fått et ry som fryktløse krigere med en fargerik kultur. Skotske avdelinger ble dermed del av Storbritannias koloniale ekspansjon – fra sjuårskrigen i Canada (1756–1763) og gjennom erobringen av dagens India, Pakistan og Bangladesh i de neste hundre årene. Slik ble skotsk kultur, som først var forbudt og senere uglesett i hjemlandet, med det «skotskrutede» tartanmønsteret og sekkepipen, kalt piob mhor eller the great highland bagpipe, symbolet på en imperialisme som den selv var blitt det første offeret for.
(…)