Russisk på alles lepper i Latvia

Fra Riga sentrum følger buss nr. 3 elva Daugavas ferd ut mot Østersjøen. Gjennom vinduene kan jeg og de få andre passasjerene på bussen se de stillestående silhuettene til havnekranene. Lenger fremme venter en pyramide av tømmerstokker på et lasteskip. Lite skjer i havna i den latviske hovedstaden denne julidagen. De siste årene har Russland flyttet råvare-eksporten sin til sine egne havner. I år har bare ett tonn russisk kull blitt eksportert via Riga, mens 14 millioner tonn ble fraktet via den latviske havna for bare tre år siden. I tillegg til dette tapet har godstransporten fra Hviterussland falt. Etter at de baltiske regjeringene ga sin støtte til den hviterussiske opposisjonen, begynte regimet i Minsk å sende deler av varene sine, som vanligvis har blitt fraktet via havner i Latvia og Litauen, til russiske havner.

Med stråhatter, flettekurver og håndklær over nakken er det ikke vanskelig å gjette seg til de sommerlige planene til passasjerene på bussen jeg går på ved endestoppet til buss nr. 3. Etter noen stopp stiger de av, og jeg følger etter dem gjennom en furuskog mot en hvit sandstrand hvor det ligger en liten kiosk og en strandstolutleie. En mor og hennes to døtre legger håndklærne sine ned ved vannkanten mens de skravler på latvisk. Lenger unna småkrangler et par i trettiårene på russisk. Å presentere seg selv som en fransk journalist som er interessert i språkspørsmålet i Latvia, viser seg å ikke være den beste måten å bli kjent med folk på. «Her snakker alle det språket de vil», sier kvinnen i trettiårene trassig. «Det er ikke noe problem. Russisk er morsmålet mitt, men jeg snakker svært godt latvisk. Jeg har lært det på skolen og ikke minst i gata.» Partneren hennes løfter hodet fra håndkleet hvor han ligger på magen og sier på prikkfritt russisk: «Jeg snakket latvisk hjemme da jeg vokste opp», før han legger ansiktet ned på armene igjen. (…)