«Historie er sludder», sa industrimagnaten Henry Ford i et intervju i The New York Times i 1921. «Hva har det å si hvor mange ganger grekerne fløy dragene sine?» Ved første øyekast må vi gi Ford rett i antydningen om at når flyene først ble oppfunnet på hans egen tid, hadde det lite å si om de kunne ha blitt oppfunnet i antikken. Vi kan ikke gå tilbake, historien kan ikke gjøres om. Så hvilken forskjell gjør egentlig fortiden?
Historien er blitt en tilstivnet myte, hevder arkeologen David Wengrow og den nylig avdøde antropologen David Graeber i det lettleste, men voluminøse storverket The Dawn of Everything (2021). Historiens myter har like fullt en enorm innflytelse, særlig som legitimering både for statene og de juridiske praksisene som understøtter dem. Historien består av et utvalg fortolkninger av utvalgte vitnesbyrd, slik at den kan endres gjennom nye fakta, kritiske spørsmål og nye fortolkninger. Slik mister den også noe av makten over oss. Graeber og Wengrows bok arter seg tidvis som idéhistorisk skattejakt med politiske motiver, men funnene de henter fram, inngår alle i en omhyggelig kartlegging av fortidens kulturelle landskap. Ivrig og utrettelig søker de etter fortidsfragmenter som sier noe om frihetens mulighetsbetingelser, hvordan disse blir preget av politisk og teknologisk innovasjon. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
