«Kryptovaluta», eller «kryptoaktiva», var lenge en kuriositet for spesielt interesserte, men har de siste årene skapt store overskrifter i medier av alle slag med sine ville prisoppganger og -fall. Fra desember 2020 til mai i fjor ble verdien på den mest kjent av dem, bitcoin, firedoblet, før kursen stupte og valutaen mistet mer enn en tredjedel av verdien. I november var den tilbake på et historisk høyt nivå, før den falt igjen to måneder senere. Med disse voldsomme kurssvingningene har fascinasjonen for bitcoin vokst, i likhet med bekymringen.
Flere store navn i Silicon Valley og amerikansk finans har bidratt til å ta bitcoin inn i varmen. I januar i fjor ga kapitalforvaltningsgiganten BlackRock to av sine fond tillatelse til å kjøpe krypto-derivater basert på bitcoin. I mars i fjor lanserte betalingsplattformen PayPal en tjeneste som lar brukerne konvertere kryptoaktiva – kjøpt med PayPal – til valutaene de måtte ønske for å betale for kjøp på nett. To måneder senere opprettet forretningsbanken Goldman Sachs en egen avdeling for bitcoin-handel og ga bankens kunder mulighet til å spekulere i kursen. Like før hadde konkurrenten Morgan Stanley annonsert at banken ville lansere tre investeringsfond basert på kryptovaluta for sitt velstående klientell.
Bitcoin ser tilsynelatende ut til å erobre finansverdenen. Noen forestiller seg til og med at kryptovalutaen vil bli et verdilager på linje med gull. Men bitcoin er milevis fra å være en fullverdig valuta og for øyeblikket ser de færreste, om noen, for seg å handle dagligvarer med bitcoin. Det er uten tvil en god nyhet med tanke på alle problemene bitcoin skaper.
Begrenset produksjon
Bitcoin oppsto i kjølvannet av finanskrisen på slutten av 2000-tallet. 31. oktober 2008 sendte Satoshi Nakamoto (et pseudonym) et dokument til en mailingliste for kryptografi, det vil si teknikker for å beskytte meldinger med krypteringsnøkler. Denne «hvitboka» skisserte fundamentene for hvordan man kunne lage et desentralisert valutasystem uten en sentralisert pengeutsteder og uten en tredjepart til å verifisere transaksjonene. Dokumentet foreslo med andre ord å opprette en valuta, bitcoin, uten en sentralbank og uten finansielle mellomledd, og dermed sikre tilnærmet total anonymitet for alle transaksjoner.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Teknologien bitcoin baserer seg på kalles «blokkjede»: en global, desentralisert og offentlig database med alle transaksjonene i kryptovalutaen. Hver blokk er som sider og registrerer opptil to tusen operasjoner. De flere hundretusen daglige transaksjonene verifiseres av en unik kryptografisk prosess, som involverer datamaskiner fra hele verden. Denne komplekse prosessen går kort fortalt ut på at verifiseringene av hver nye blokk som legges til kjeden må bevises i form av en «arbeidsinnsats» (proof of work) – det vil si at en viss menge regnekraft, og dermed energi, er blitt brukt hos disse datamaskinene. De som utfører disse regneoperasjonene kalles utvinnere, eller minere, som ofte har store nettverk på flere hundre maskiner for å utføre dem. Når de klarer å verifisere en blokk, får de tildelt en bestemt mengde bitcoins. Slik skapes valutaen gjennom prosessen som sikrer den.
På denne måten unngår bitcoin finansielle mellomledd – som banker – for å garantere at betalingssystemet fungerer, og klarer seg uten en sentralbank. Pengene i systemet skapes automatisk, i form av belønning til utvinnerne. I tillegg er mengden bitcoins som kan skapes begrenset. I nettverket opprettes det en blokk omtrent hvert 10. minutt, samtidig som belønningen halveres for hver 210 000. blokk. Pengeproduksjonen avtar dermed over tid, ettersom skaperne har satt et tak på mengden bitcoins i omløp til 21 millioner (noe som ikke er tilfellet for alle kryptovalutaer). I november var litt under 19 millioner i omløp.
Måten bitcoin fungerer på gjør det vanskelig å oppskalere den. Antallet transaksjoner som kan registreres i hver blokk er begrenset, dermed begrenses også hvor mange daglige operasjoner som kan utføres. I begynnelsen av januar i fjor nådde bitcoin-nettverket en rekord på 400 000 daglige transaksjoner, mens Visa-bankkort til sammenligning har flere hundre millioner. Etter hvert som nettverket vokser, vokser også mengden energi som kreves for å drive denne digitale valutaen betraktelig og konkurransen mellom utvinnerne intensiveres.
Bitcoin-land
Etter finanskrisen i 2008 ble mange begeistret for ideen om et pengesystem løsrevet fra jerngrepet til de private bankene, som hadde forårsaket det økonomiske sammenbruddet, og sentralbankene som hadde gjort altfor lite for å forhindre det. Bitcoin har imidlertid ikke sine teoretiske røtter i den progressive kritikken av finanssektoren, men snarere hos økonomene Ludwig von Mises og Friedrich Hayek i den østerrikske skolen. Ifølge disse økonomene fører innblanding fra myndigheter og sentralbankenes monopol på pengeforvaltningen nødvendigvis til kredittvekst, inflasjon og krise. I Denationalization of Money (1976) argumenterer Hayek for å innføre konkurrerende valutaer for å la markedet velge de beste og fordrive de dårlige.
En analyse Den europeiske sentralbanken publiserte i 2012 antyder at mange bitcoin-tilhengere deler oppfatningen til den østerrikske skolen.1«Virtual Currency Schemes» (PDF), Den europeiske sentralbanken, Frankfurt, oktober 2012. De mener at bitcoin, som en valuta fullt og helt underlagt markedet, vil åpne en første bresje i dagens pengesystem, fordi denne valutaen utfordrer sentralbankenes monopol på pengeutstedelse og bankenes (overdrevne) rolle i tildelingen av lån og kreditt. Noen ser til og med bitcoin som en tilbakevending til en slags gullstandard, ettersom denne digitale valutaen finnes i en begrenset og ikke-reproduserbar mengde. Bitcoin-utvikleren Gavin Andresen mente i 2011 at bitcoin var «som gull, bare bedre»:2«Crypto Currency», Forbes, New York, 20. april 2011. en trygg havn mot inflasjon, som alltid truer «fiat-pengene»3Det vil si penger uten iboende garanti, men garantert av en stat. til sentralbankene.
Bitcoin gjør det også mulig å unngå regulering, fordi transaksjonene er nærmest fullstendig anonyme. I USA har kryptovalutaen derfor blitt omfavnet av de ekstrem-individualistiske libertarianerne, som ser den som et perfekt middel mot statlig regulering. Blant de ivrigste talsmennene finner vi flere sentrale skikkelser i Libertarian Party, som tidligere presidentkandidat Ron Paul, som er en ivrig forsvarer av gullstandarden.4Se Ron Paul, End the Fed, Grand Central Publishing, New York, 2009. Bitcoin har også en betydelig tilhengerskare blant «tech-utopistene» i Silicon Valley. som ofte kaller seg libertarianere.
En av dem er den eksentriske sjefen for elbilprodusenten Tesla, Elon Musk, selv om han nylig luftet sine bekymringer over bitcoins energiforbruk. En annen iherdig bitcoin-tilhenger var John McAfee, som døde i fjor. Etter å ha tjent seg rik på antivirusprogrammet han oppkalte etter seg selv, ble han en av de fremste fortalerne for alternative kryptovalutaer. I både 2016 og 2020 forsøkte han – uten hell – å bli presidentkandidaten til Libertarian Party.
En annen libertariansk millionær, Roger Ver, har fått kallenavnet «Bitcoin Jesus» for sin krypto-aktivisme. Han eier nettportalen bitcoin.com, som tilbyr både nyheter om og tjenester for kjøp og salg av bitcoin. Etter å ha blitt statsborger i skatteparadiset Saint Kitts og Nevis for å unnslippe de amerikanske skattemyndighetene, tilbyr Ver også en tjeneste hvor folk kan kjøpe seg pass fra øya, mot betaling i bitcoin. I 2017 drømte han om å skape et eget libertariansk land, Free Society, basert på kryptovaluta.
Politikerne kaster seg på
Utover disse kjente skikkelsene har «bitcoinerne» et svært aktivt nettsamfunn, som ikke begrenser seg til mining. De har en rekke diskusjonsfora, for eksempel BitcoinTalk, som har diskusjoner på 21 språk og nesten 3,4 millioner medlemmer, som samlet legger ut seks tusen meldinger om dagen. Bitcoin-diskusjonsgruppen på Reddit har 3,5 millioner abonnenter og daglig over tre tusen kommentarer. Nyfrelste bitcoinere og veteraner diskuterer her nyheter og økonomisk teori, og gir råd om utvinning og investeringer. Bitcoin-samfunnet har også en rekke spesialiserte medier. Et av de mest anerkjente er Bitcoin Magazine, grunnlagt i 2011 av den da 17 år gamle russisk-kanadiske bloggeren Vitalik Buterin, som i 2015 lanserte Ether, kryptovalutaen som i dag er nest mest verdt etter bitcoin.
Bitcoin blir nå omfavnet langt utover de libertarianske kretsene den opprinnelig ble forbundet med, hovedsakelig på grunn av den økonomiske euforien rundt kryptovalutaen de siste årene. Fra september 2020 til november i fjor seksdoblet kursen seg, fra nesten 10 000 til 60 000 dollar for én bitcoin – en enestestående avkastning for et finansaktivum. Tungvektere i Silicon Valley og Wall Street har bidratt mye til å presse opp kursen med spekulasjon og handel med kryptovaluta. Det samme har de ekstatiske uttalelsene (med en stor dose egeninteresse) til enkelte analytikere, som har konkurrert om å spå hvor høyt kursen vil stige i en tid med spareoverskudd og overflod av likviditet. Siden høsten 2020 har mange investert sparepengene sine i bitcoin på jakt etter rask gevinst. Fra januar til juni i fjor økte antallet bitcoin-eiere fra 71 millioner til 114 millioner, ifølge et anslag fra trading-plattformen crypto.com.
Dynamikken ser ut til å være selvforsterkende: Suksessen åpner nye horisonter og nye bruksområder, som igjen bidrar til å øke troverdigheten til kryptovalutaen. Bitcoin har også entret den amerikanske politikken, hvor politikere fra hele spekteret har fattet interesse. Etter at den føderale valgkommisjonen i 2014 åpnet for at politikere kunne ta imot valgkampbidrag i bitcoin, har verken republikanere eller demokrater nølt med å gripe muligheten. I 2016 aksepterte senator Rand Paul (sønn av Ron) bitcoin-donasjoner for første gang i det republikanske primærvalget. I 2020 gjorde Andrew Yang det samme i forbindelse med Demokratenes primærvalg.
I juli i fjor skrøt den republikanske ordføreren i Miami, Francis Suarez, av å ha gjort byen sin til «bitcoin-hovedstaden» etter å ha innført en kommunal kryptovaluta, MiamiCoin. Noen måneder senere annonserte den nye ordføreren i New York, demokraten Eric Adams, at han ville gjøre byen sin til et «sentrum for kryptovaluta-industrien» (Twitter, 4. november) og presenterte et lignende prosjekt kalt NYCoin.
Faren for kollaps
Bitcoin vokser også i mange utviklingsland. Ifølge et av de fremste analyseselskapene på området er Vietnam, India og Nigeria blant landene der omfavnelsen av kryptovaluta har kommet lengst.5«The 2021 Global Crypto Adoption Index», 18. august 2021, chainalysis.com. The Financial Times rapporterer at bitcoin-handel har nådd rekordnivåer i Afrika sør for Sahara – primært i Nigeria, Kenya, Ghana, Sør-Afrika og i litt mindre grad i Tsjad. Den britiske næringslivsavisen mener at kryptovaluta i disse landene fungerer som et alternativ til lokale valutaer eller sviktende finansvesen: «Uforutsigbar inflasjon og rasktsvingende valutakurser, tungrodde og dyre banktjenester, finansielle restriksjoner og usikkerhet om reguleringer, spesielt eksistensen av eller trusselen om kapitalkontroll, undergraver de nasjonale valutaenes appell.»6«Cryptocurrencies: developing countries provide fertile ground», Financial Times, London, 4. september 2021.
Kryptovaluta har også inntatt Latin-Amerika, hvor mange venezuelanere har begynt å «utvinne» bitcoin for å utnytte landets lave strømpriser til å skaffe seg en ekstrainntekt og motstå hyperinflasjonen som stadig hjemsøker bolivaren.7«Venezuela: avec un prix de l’électricité bas, le minage de cryptomonnaies a le vent en poupe», Capital, Paris, 15. september 2021. I de fleste utviklingsland skyldes suksessen til bitcoin at den kan fungere som et spareinstrument og verdilager når de lokale valutaene svikter, og at den kan brukes til trygg og rimelig pengeoverføring, spesielt mellom utvandrere og familien i hjemlandet. Et særtilfelle er El Salvador, som havnet i den internasjonale pressens søkelys 9. juni, da landet gjorde bitcoin til en av sine offisielle valutaer, sammen med den amerikanske dollaren.
Fra San Salvador og Hanoi til New York kan satsning på bitcoin vise seg å bli risikabelt for både politikere, selskaper, småsparere og utvandrere. For kryptovalutaen eksponerer stadig flere mennesker for et «svært spekulativt aktivum», som USAs finansminister Janet Yellen kaller den.8«Bitcoin: qui est qui dans la guerre des crypto-monnaies (et comment cela peut vous affecter)», BBC News, London, 13. juni 2021. Særlig med tanke på at prisstigningen på bitcoin det siste året har alle kjennetegnene til en finansboble. Bitcoin «overgår alle tidligere finansbobler», mener en analytiker i Bank of America.9«Wall Street Wary of ‘Frothy’ Stocks, Bubbly Bitcoin», Reuters, New York, 8. januar 2021. Det kan på ingen måte utelukkes at verdien vil kollapse, og det finnes mange faktorer som kan utløse en slik kollaps. Hvis den amerikanske sentralbanken strammer betydelig inn på sin ekspansive pengepolitikk, vil det ikke bare redusere interessen for bitcoin som et tilfluktssted mot inflasjon, men også bety slutten for den spekulative oppblåsingen av verdien på amerikanske teknologiselskaper.
Utsatt for manipulering
En episode i mai i fjor viser hvor ustabil bitcoin-kursen er, og makten en håndfull mektige aktører har over den. I februar hadde Tesla-konsernet annonsert at de ville investerte opptil 1,5 milliarder dollar i kryptovalutaen, noe som fikk prisen til å stige med over ti prosent. 24. mars erklærte Tesla-sjef Musk at det snart ville være mulig å kjøpe Tesla-biler med kryptovaluta. Så ombestemte han seg 12. mai. Det førte til et enestående kursfall, som utslettet hundrevis av milliarder dollar i verdi på få dager. Før kunngjøringen hadde Tesla opportunistisk nok kvittet seg med ti prosent av sin bitcoin-beholdning, med begrunnelsen at de ville teste likviditeten i markedet (!). Selskapet tjente 101 millioner dollar på «testen».10«Tesla reveals $101 million bitcoin profit following its massive cryptocurrency investment», Business Insider, New York, 27. april 2021. Noen kommentatorer mener at Tesla her åpenbart bedrev en markedsmanipulasjon kalt pump and dump, hvor man kunstig presser opp prisen på et aktivum for å selge det til en høyere pris.
Bitcoin er også spesielt utsatt for svindel og markedsmanipulering. Fraværet av regulering og tilsyn gjør at de største investorene kan påvirke prisene direkte med minimal fare for å bli straffet. Fordelingen av bitcoin er også ekstremt skjev: Litt mer enn to tusen kontoer (av tjue millioner, det vil si 0,01 prosent) eide 42 prosent av kryptovalutaen i november i fjor.11 Kilde: Bitinfocharts.com. I kryptosjargongen blir disse kalt «hvaler». De tilhører rike investorer, eller trading-plattformer som handler både for sine kunder og for seg selv.
«Hvalene» bruker to velkjente metoder for å manipulere kursen: falske ordre (order spoofing) og falske transaksjoner (wash trading). I den første metoden oversvømmer man markedet med salgs- eller kjøpsordrer, slik at prisene presses kunstig ned eller opp, før man trekker tilbake ordrene før transaksjonene finner sted. I den andre metoden selger en investor ordren til seg selv, for å blåse opp handelsvolumet og gi et falskt inntrykk av likviditet og etterspørsel. Denne metoden er mye brukt av trading-plattformene for å gjøre dem mer attraktive og tiltrekke investorer. I august 2020 rapporterte en koreansk avis at mellom august 2019 og mai 2020 var 99 prosent av handelsvolumet på Coinbit, en av de største trading-plattformene i Sør-Korea, falske transaksjoner. Coinbit skal ifølge avisen ha tjent 84 millioner dollar på manipulasjonen.
Valutaens natur
Bitcoins store kurssvingninger og spekulative trekk reiser spørsmålet om hva denne «valutaen» egentlig er. I økonomifaget er det stor enighet om at en valuta har flere funksjoner: Den er både et betalingsmiddel, en regneenhet – som gjør det mulig å gi en pris til varer – og et verdilager. Bitcoin var opprinnelig tenkt på som et betalingssystem, men funksjonen som verdilager har i stor grad tatt over. Med andre ord, de mange sparerne og investorene som har kjøpt bitcoins for å tjene på prisstigningen, har ingen intensjon om å bruke den til sine daglige kjøp. Mulighetene til det er også fortsatt nokså begrenset utenfor El Salvador. At bitcoin kan brukes i mange nettjenester og -butikker, har framfor alt bidratt til å forsikre investorene om at de kan «likvidere» verdien sin hvis det skulle bli nødvendig, snarere enn at de faktisk bruker bitcoin til å kjøpe varer og tjenester. Den ustabile kursen gjør også bitcoin til en elendig regneenhet. For eksempel ville prisen på en liter melk i mai i fjor på få dager ha økt fra 40 til 70 mikrobitcoins (milliondeler av én bitcoin).
Et annet moment, som ofte blir oversett, er at en valuta er et fellesgode. Siden valutaens ulike funksjoner er avgjørende for fellesskapet, bør den være underlagt demokratisk kontroll og forvaltes av institusjoner som representerer fellesskapet. Uten det vil private interesser legge beslag på den. I disse ulike henseendene er bitcoin fortsatt en ufullstendig valuta. Av den grunn framstår «kryptoaktiva» som en mer presis betegnelse enn «kryptovaluta».
Problemene med bitcoin begrenser seg heller ikke til spekulasjonen. Krypto-valutaens voksende energiforbruk og miljøpåvirkning er et stort, om ikke eksistensielt, problem. Energiforbruket er knyttet til selve funksjonsmåten med «utvinningen» av bitcoins, basert på en intensiv bruk av datakraft og konkurranse mellom stadig flere datamaskiner. Jo flere minere som finnes, jo tyngre blir operasjonene som må utføres. Mekanismen er laget nettopp for å gjøre det mulig å garantere knapphet på bitcoins og forhindre at opprettelsen av nye blokker – og dermed nye bitcoins – akselererer etter hvert som økende datakraft blir tilgjengelig.
Enormt miljøavtrykk
Det er lett å se at en slik måte å produsere digital valuta på får konkrete konsekvenser for energiforbruket. En ond sirkel oppstår med økningen i prisen på bitcoin: Jo høyere pris, desto mer oppmuntres utvinnerne til å øke datakraften, og dess mer energi kreves for å ha håp om belønning. Med andre ord har bitcoin ført til et kappløp om datautstyr globalt med gigantiske «kryptofarmer» med hundrevis av spesialiserte maskiner.
Ifølge University of Cambridge sin indeks over strømforbruket til bitcoin, ville forbruket i midten av januar gi et årsforbruk på 137,40 terawatt-timer,12 Cbeci.org, nettsted som viser energiforbruket til bitcoin. nesten like mye som strømforbruket i Norge i fjor (139,7 TWh). Energiforbruket til de mange hundretusen datamaskinene som brukes til å utvinne bitcoin fører til CO2-utslipp på 64 millioner tonn, ifølge beregningene til økonomen Alex de Vries i den nederlandske sentralbanken. En enkelt bitcoin-transaksjon slipper, ifølge ham, ut like mye CO2 som 1,8 millioner Visa-betalinger.
Det store problemet er at det ikke er mulig å gjøre noe med det ekstreme energi-forbruket uten å endre selve funksjonsmåten til bitcoin. Selv om det skulle vise seg mulig, finnes det fortsatt ingen løsning på det bloggeren Vitalik Buterin kaller the scalability trilemma, «skaleringstrilemmaet»: at det er umulig å garantere både sikkerhet, desentralisering og et begrenset energiforbruk når en «blokkjede» oppskaleres.13 «Cleaning up crypto», Det internasjonale pengefondet, Washington, høsten 2021.
Dermed ligger den eneste løsningen for å redusere den stadig skitnere strømregningen til bitcoin i at utvinningsindustrien går over til fornybare energikilder. Bitcoin Mining Council, et nettverk av uavhengige minere, hevder at en slik overgang er underveis, men det er all grunn til å tvile på det: En rapport University of Cambridge publiserte i september 2020 fastslår at strøm fra ikke-fornybare energikilder utgjør 61 prosent av elektrisiteten utvinnerne forbruker,14 «3rd Global Cryptoasset Benchmarking Study», University of Cambridge, september 2020. og 38 prosent av energimiksen kommer fra kull. Bitcoin framstilles som et digitalt, avmaterialisert aktivum for det 21. århundret, men har et fossilt energiforbruk fra forrige århundre.
I tillegg til klimagassutslippene fører bitcoin-utvinningen til store mengder elektronisk avfall, som har et svært høyt økologisk fotavtrykk. Ifølge en studie publisert i tidsskriftet Resources, Conservation and Recycling i september fjor, skaper bitcoin-nettverket 30 700 tonn i året av denne typen avfall. Bitcoin skaper dermed like mye elektronisk avfall som Nederland.15 «Bitcoin’s growing e-waste problem», Digiconomist, 17. september 2021.
Slaget ikke tapt
I møte med de mange problemene «skaleringstrilemmaet» skaper, vurderer flere land en heller pragmatisk løsning, nemlig å simpelthen forby kryptovalutaer. Mest overraskende her er Kinas nylige beslutning om fullt forbud, selv om det er en naturlig forlengelse av offensiven myndighetene har ført i flere år.
Høsten 2017 forbød Kina trading-plattformer for kryptovaluta – som sto for 93 prosent av de globale bitcoin-transaksjonene i 2016. Noen måneder senere annonserte Kinas sentralbank at den ville blokkere alle kryptotrading-nettsider (inkludert utenlandske) på det kinesiske nettet. I fjor trappet myndighetene opp offensiven og forbød finansinstitusjoner å tilby kryptohandel. I juni ble 26 bitcoin-farmer i Sichuan stengt, fordi myndighetene mente de brukte for mye strøm. Så ble kryptotransaksjoner og bitcoin-utvinning til slutt erklært ulovlig i september og oktober.
På få år har Kina dermed gått fra å være et bitcoin-paradis til å bli en eksistensiell trussel for kryptovalutaene. For andre land kan raskt følge etter Kina. India forbereder seg også på å forby kryptotransaksjoner og -betalinger, samtidig som myndighetene aksepterer at kryptovalutaer eies på samme måte som gull og andre finansaktiva. Målet er det samme som Kinas, nemlig å lansere en egen digital valuta.
Under en høring i senatet i juli konstaterte USAs sentralbanksjef Jerome Powell at kryptovalutaer «har fullstendig mislyktes i å bli et betalingssystem». Den europeiske sentralbanken har trukket samme konklusjon og kaller «kryptoaktiva» for et spekulasjonsobjekt. Slaget er ennå ikke tapt for bitcoin, for verken den amerikanske eller europeiske sentralbanken vurderer et forbud. Og kursen holder seg, for øyeblikket, på et høyt nivå. Men én ting er sikkert: Bitcoin framstår ikke som pengenes framtid. Løftet om et desentralisert betalingssystem frigjort fra statlige og finansielle makter har veket for en finansboble for spekulanter.
Oversatt av redaksjonen
Frédéric Lemaire er økonom.
- 1«Virtual Currency Schemes» (PDF), Den europeiske sentralbanken, Frankfurt, oktober 2012.
- 2«Crypto Currency», Forbes, New York, 20. april 2011.
- 3Det vil si penger uten iboende garanti, men garantert av en stat.
- 4Se Ron Paul, End the Fed, Grand Central Publishing, New York, 2009.
- 5«The 2021 Global Crypto Adoption Index», 18. august 2021, chainalysis.com.
- 6«Cryptocurrencies: developing countries provide fertile ground», Financial Times, London, 4. september 2021.
- 7«Venezuela: avec un prix de l’électricité bas, le minage de cryptomonnaies a le vent en poupe», Capital, Paris, 15. september 2021.
- 8«Bitcoin: qui est qui dans la guerre des crypto-monnaies (et comment cela peut vous affecter)», BBC News, London, 13. juni 2021.
- 9«Wall Street Wary of ‘Frothy’ Stocks, Bubbly Bitcoin», Reuters, New York, 8. januar 2021.
- 10«Tesla reveals $101 million bitcoin profit following its massive cryptocurrency investment», Business Insider, New York, 27. april 2021.
- 11Kilde: Bitinfocharts.com.
- 12Cbeci.org, nettsted som viser energiforbruket til bitcoin.
- 13«Cleaning up crypto», Det internasjonale pengefondet, Washington, høsten 2021.
- 14«3rd Global Cryptoasset Benchmarking Study», University of Cambridge, september 2020.
- 15«Bitcoin’s growing e-waste problem», Digiconomist, 17. september 2021.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
