På midten av 2000-tallet dukket shamatene opp i Kina med sine ville frisyrer, selvlysende hår og glorete klær, som en slags blanding av punkere og superhelter fra japanske manga-serier. Det hele startet i 2006, da elleve år gamle Luo Fuxing i byen Meizhou, førti mil fra Guangzhou, oppdaget japansk og koreansk populærmusikk og mote. Fuxings foreldre var dratt til større kystbyer for å jobbe i fabrikker, mens han vokste opp hos sine to bestemødre. Han ble dermed del av generasjonen kalt «de forlatte barna», liushou ertong. Fuxing tilbrakte mye tid på meldingsplattformen QQ, som var populært blant kinesisk ungdom på den tiden. Han tilbrakte også mye tid på nettsamfunn, hvor flere hundre medlemmer inndelt i «klaner» møttes for å chatte eller spille.
På denne tiden bredte også det alternativet språket «marsiansk» (etter planeten Mars) om seg på sosiale medier, et språk som blander emotikoner, sinogrammer og andre skrifttegn, tidvis for å unngå sensuren. En hel ungdomsgenerasjon kastet seg entusiastisk ut i en motkultur. Det ble trendy å være annerledes. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
