Den nylige utviklingen til USAs utenrikspolitikk kan virke nokså selvmotsigende. Den hastige og kaotiske uttrekningen fra Afghanistan tydet på en stormakt på retrett, ivrig etter å kvitte seg med sine forpliktelser i utlandet. Samtidig synes den kontante reaksjonen mot Russlands planer i Ukraina å vitne om en stormakt som har funnet tilbake til sin gamle selvsikkerhet og vilje til å intervenere i konflikter i utlandet. Disse to tilsynelatende motstridende episodene er i realiteten to sider av samme strategi – en strategi for å gjenopprette USAs status som verdens ubestridte supermakt.
For amerikanske ledere har det overordnede målet siden den kalde krigen vært å bevare denne statusen. Denne ambisjonen ble første gang fastslått eksplisitt i 1992, da det amerikanske forsvarsdepartementet utla sine strategiske mål for tiden etter Sovjetunionens fall. Da det ikke lenger fantes en større trussel, fastslo Pentagon, måtte strategien nå være «å forhindre framveksten av en potensiell framtidig global konkurrent». Som Pentagons strateger bemerket den gang, innebar det å fjerne enhver tvil om de amerikanske styrkenes militære overlegenhet og bevare et sterkt nettverk av nære allierte.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
