De riktige flyktningene

Kontrasten er påfallende. Gratis togbilletter, umiddelbar skolegang for barna, arbeidstillatelse, full tilgang til helsevesenet og sosiale ytelser. Fra Polen til Ungarn, fra Frankrike til Danmark, gjør myndighetene alt for å ta imot de ukrainske flyktningene på best mulig måte. Og ingen blir rasende for det, ikke engang partiene som har programfestet å stanse innvandring. «Ja, jeg sier det uten å nøle. Frankrike er beæret over å være med på å ta imot de ukrainske flyktningene. Jeg er klar, og det samme tror jeg alle franskmenn er», uttalte Marine Le Pen, lederen for det høyreradikale Rassemblement national, på et valgkampmøte 5. mars. Og Ungarns statsminister, nasjonalisten Viktor Orbán, forsvarer sin plutselige gjestfrihet på følgende vis: «Vi vet godt hvordan vi ser forskjell på migranter og flyktninger. Migrantene arresterer vi. Flyktningene gir vi all den hjelpen de trenger.»

Det må skjære i ørene på flyktningene fra Syria, Afghanistan, Irak, Eritrea og Sudan. Også de har flyktet fra land i krig. Men de er mer vant til sirenene til Frontex (det europeiske grensepolitiet) og ropene om «invasjon» enn et smilende ytre høyre. Brussel har ikke tilbudt dem «midlertidig beskyttelse», en status som ble opprettet med et direktiv i 2001, men som ikke har blitt brukt før krigen i Ukraina. Den franske regjeringen har aldri vurdert å lage en nettside hvor innbyggerne kan «sponse» dem, slik den har gjort med nettstedet «Je m’engage pour l’Ukraine», hvor man med noen få klikk kan tilby ukrainske flyktninger husly eller penger. Hvis du vil søke asyl i Schengen, er det åpenbart best å være kristen, hvit og fra et land angrepet av Vladimir Putin. (…)