Kinas vaklende balansegang

Putins krig har kommet ubeleilig for Xi Jinping, bare noen måneder før kommunistpartiets partikongress etter all sannsynlighet vil gi ham en tredje periode som landets leder. Han virker lite interessert i å ofre sine store geopolitiske prosjekter for Putin.

april 2022
Kinas president Xi Jinping sammen med Vladimir Putin på på G20-toppmøtet i Hangzhou 4. september 2016. Foto: Shutterstock.

Om de kinesiske lederne trodde de skulle få et lite pusterom mens USA var opptatt i Europa, fikk de seg en kalddusj 14. mars da den amerikanske presidentens sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan rettet pekefingeren mot Beijing. Før møtet med den kinesiske toppdiplomaten Yang Jiechi offentliggjorde den amerikanske rådgiveren en diplomatmelding fra USAs hemmelige tjenester, som hevdet at Kina ville gi «militær bistand» til Russland – uten å gi mer bevis enn de gjorde om Saddam Husseins angivelige masseødeleggelsesvåpen i 2003. Til tross for at Kina benektet påstanden, ble den videreformidlet i medier verden over.

Da krigen brøt ut i Ukraina, var mange kommentatorer i de samme mediene overbevist om at Kina ville benytte anledningen til å invadere Taiwan. Om Kina faktisk vurderte noe sånt, må den russiske militære fiaskoen og de omfattende sanksjonene mot Russland ha helt kaldt vann i blodet på kineserne. Men Kinas umiddelbare bekymring befinner seg ikke her. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal