Kriger bidrar sjelden til fri flyt av informasjon. Det har de russiske myndighetene ettertrykkelig bevist etter invasjonen av Ukraina. Etter at den russiske straffeloven ble endret 4. mars, risikerer borgerne tre års fengsel hvis de våger å «diskreditere bruken av væpnede styrker», og fem år hvis de videreformidler oppfordringer til å demonstrere. Å signere en artikkel i pressen som avviker fra pressemeldingene til Forsvarsdepartementet, kan gi inntil femten års fengsel. Allerede før denne lovendringen forbød et dekret russiske borgere å kalle militæroperasjonen i Ukraina for «krig» eller «aggresjon».
Myndighetene gikk raskt og hardt til verks i et forsøk på å kneble krigsmotstanderne, som startet protestene allerede dagen etter angrepet. Flere dusin opprop dukket opp på nettet, og menneskerettsforkjemperen Lev Ponomarjov samlet inn rekordhøye én million underskrifter mot krigen. De vanligvis mer forsiktige fagforeningene til blant annet arkitektene, legene, lærerne, kulturarbeiderne og komikerne, tok også stilling mot krigen. Det kom dessuten protester fra mer uventet hold, blant annet fra 1500 nåværende og tidligere studenter og ansatte ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk (MGIMO), en prestisjefylt utdanningsinstitusjon for russiske diplomater og embetsmenn, som krevde «ærlige forhandlinger, uten ultimatum og krav om at motparten må kapitulere».
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
