Nøytralitet, et våpen for fred

De ukrainske lederne kan gi opp å bli med i NATO for å få slutt på konflikten og oppnå en russisk uttrekning. Statusen som nøytralt land, som nå står sentralt i forhandlingene, kan virke usikker, men åpner for større handlefrihet og fredelig sameksistens.

april 2022
Sverige og Sveits har vært nøytrale i lang tid og unngått kriger. Men det har krevd at de har skaffet seg de militære midlene til å forsvare territoriene sine. Foto: NTB.

«Med mindre verden er på vei mot katastrofe, kan bare en politisk løsning bringe tilbake freden. […] Målet med avtalen er å etablere og garantere nøytraliteten til folkene i Indokina og deres rett til å bestemme over seg selv, ved å overlate til hver av dem det fulle ansvar for deres egne anliggender», sa den franske presidenten Charles de Gaulle i en tale i Phnom Penh 1. september 1966. I talen gikk han imot den amerikanske intervensjonen i Vietnam og presenterte en løsning som sannsynligvis ville gjort at man unngikk ytterligere ni år med krig.

Etter Transnistria-krigen våren 1992 mellom regjeringen i Moldova og transnistriske styrker med støtte fra den russiske hæren, valgte Moldova denne løsningen. Den tidligere sovjetrepublikken bestemte seg for å nedfelle «permanent nøytralitet» i grunnloven landet vedtok i juli 1994. Nøytraliteten er siden blitt bevart til tross for demokratiske maktskifter, mens maktskiftene i nabolandet Ukraina har ført til en vaklende nøling mellom ulike allianser helt siden Sovjetunionens sammenbrudd.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal