Tilbake til Réunion

Innbyggertallet har firedoblet seg på Réunion siden øya ble et fransk departement i 1946. For å dempe det demografiske presset og unngå sosial uro har de franske myndighetene siden den gang oppmuntret innbyggerne til å utvandre. Nå ønsker stadig flere unge å bli værende og å snakke morsmålet sitt.

Fra Saint-Benoît på østkysten av La Réunion, 2. februar. Foto: Richard Bouthet, AFP / NTB.

Den 210 kilometer lange riksveien N2 går langs kysten rundt hele Réunion og forbinder alle de større byene på øya. Ved avkjørselen til administrasjonshovedstaden står det Sin Dni under byens franske navn, Saint-Denis. Det kreolske navnet ble lagt til i 2010, etter at kommunen vedtok et charter for tospråklighet. Vedtaket «har en stor symbolsk betydning», sier forfatteren Axel Gauvin, som leder Lofis la lang kréol La Rényon, en organisasjon som jobber for tospråklighet på øya. «Det har blant annet gjort det mulig å gifte seg på kreol, å snakke kreol på kommunestyremøtene, eller simpelthen å ønske folk velkommen på kreol i entreen på rådhuset.»

De siste ti årene har elleve av øyas 24 byer vedtatt dette charteret. «Det er en måte å gi mer ytringsfrihet på, et lite skritt mot mer demokrati», sier Gauvin, som i 1977 skrev boka Du créole opprimé au créole libéré («Fra undertrykt kreol til frigjort kreol»), som har blitt en sentral referanse i språkspørsmålet på øya. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal