Er krigen i Ukraina en global kamp mellom «demokrati og autokrati», slik USAs president Joe Biden har erklært, og vestlige kommentatorer og politikere har gjentatt utallige ganger? Nei, svarer den amerikanske journalisten Robert Kaplan, «selv om det kan virke kontraintuitivt». For, påpeker han, «Ukraina har tross alt i mange år selv vært et svakt, korrupt og institusjonelt underutviklet demokrati». I sin årlige rangering av pressefrihet plasserte Reportere uten grenser landet på en 97. plass i fjor. «Konflikten handler om noe større og mer grunnleggende», mener Kaplan, nemlig «om folks rett til å bestemme over sin framtid og fri seg fra rå aggresjon». Han påpeker også, noe som unektelig er sant, at USA er alliert med en rekke «diktaturer», og han fordømmer det ikke.
Mens de få avvikende stemmene om krigen i Ukraina er knapt hørbare i landene i nord, hvor man har sluttet rekker i krigstid, er de mer dominerende i det globale sør, i denne «resten av verden» som utgjør det store flertallet av menneskeheten. Her ser man konflikten gjennom andre briller. Slik blant andre lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesus, har gitt uttrykk for når han beklager at verden ikke gir samme oppmerksomhet til svarte som hvite liv, til jemenitter og tigrayer som ukrainere, at «verden ikke behandler menneskeheten likt, at noen er likere enn andre». Uttalelsen sammenfaller med det han allerede konkluderte med under koronapandemien. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
