Tangoens politiske historie

Tango er en dans. Tango er også musikk, sang og poesi. De fleste vet at tangoen kommer fra Argentina, men når man ser danserne utføre sin koreografi av sublimert begjær, spør man seg sjelden hvordan tangoen oppsto, og enda sjeldnere om denne særegne dansens historie har noen politisk forankring. Svaret, for den som spør, er at tangoen er et resultat av en bestemt politikk, og helt fra starten av har den hatt et ofte stormfullt forhold til maktens representanter.

Det hele startet rundt 1870. De to landene langs Rio de la Plata, Argentina og Uruguay, var fortsatt i all hovedsak rurale land, da styresmaktene bestemte seg for å modernisere dem og øke innbyggertallet. Myndighetene etterlyste derfor utenlandsk arbeidskraft for å realisere planene sine. Mange svarte på appellen, særlig menn fra Italia og Spania. I 1870 hadde Buenos Aires 250 000 innbyggere. De neste tre tiårene ankom 1,5 millioner innvandrere med skip til havnene i Buenos Aires og Montevideo. De slo seg ned i utkanten av byene, hvor de bodde tett i dårlige fellesboliger, kalt conventillos: Husene besto av små rom på knappe ti kvadratmeter som lignet klosterceller, bygd rundt en gårdsplass med en vannpost. Disse usunne bomiljøene, hvor promiskuitet og prostitusjon var utbredt, besto fram til begynnelsen av 1920-tallet. (…)