Gammel skole

Etter å ha sett Tim Blake Nelson i Coen-brødrenes The Ballad of Buster Scruggs (2018) og O Brother, Where Art Thou? (2000), er det som ventet at han tar denne tittelrollen på strak arm, selv om gamle Henry er noen trauste steg i en annen retning enn den flirende hillbillyen Nelson har imponert som tidligere. Henry er en introvert gårdbruker med dyster fortid og skjulte talenter, han er enkemann og far til den misfornøyde tenåringen Wyatt (Gavin Lewis). En dag finner Henry en skadet mann og en bag med penger. Han tar begge med hjem. Etter en stund får han fremmedfolk til gårds. De blir ikke helt overbevist når Henry benekter kjennskap til noe som helst, og med det trekker opp filmens tredje konfliktlinje på kort tid.

Regissør Potsy Ponciroli har skrevet et effektivt manus, og filmen fortoner seg som et av disse forbilledlige eksempler på, som det sies, hvor enkelt det kan gjøres. Til forskjell fra romaner er film gjerne en parade av synlige hendelser mer enn en visuell utvikling av tankens flukt, selv om hyggelige avvik selvsagt forekommer. Old Henry demonstrerer devisen til fulle. I resymé lyder det nesten som infantile påfunn: «Så kom en hest, men uten rytter, og så dro han dit, og der lå en mann, og … der borte lå en bag med penger … og …» Mye tyder på at Ponciroli har hatt ønske om å begå en «god, gammeldags western», med kuler, krutt og lite småprat. Skjønt benevnelsen western er jo en ganske omfattende portefølje når man ser nærmere etter.
(…)