Hongkong har lenge vært Folkerepublikken Kinas inngangsport til verdensøkonomien. Byen, som fikk status som en spesiell autonom region (SAR) etter at Storbritannia tilbakeførte den tidligere kolonien til Kina 1. juli 1997, huser stadig en betydelig del av kapitalen til mange kinesiske milliardærer. Med en BNP per innbygger på høyde med USAs og en høyere forventet levealder1BNP per innbygger var 62 500 dollar i 2020 sammenlignet med 64 610 dollar for USA og 17 090 for Fastlands-Kina, ifølge Verdensbanken. Forventet levealder var 85 år i Hongkong mot 79 år i USA og 77 i Fastlands-Kina. er Hongkong fortsatt et eksepsjonelt sted med et forretningsvennlig klima og solide internasjonale forbindelser. Det er også rangert som verdens tredje største globale finanssentrum etter New York og London.
Med de økonomiske reformene i Kina i 1979 og den økonomiske åpningen ble forbindelsene med Hongkong styrket. Kina satset på den tiden på såkalte spesielle økonomiske soner (SEZ) med attraktive betingelser for utenlandske selskaper: ingen eller lite skatt, lave tollavgifter, fri hjemføring av overskudd. Det var ingen tilfeldighet at Kinas første SEZ ble opprettet i Shenzhen i provinsen Guangdong, i et område som for det meste besto av fiskerlandsbyer, men som lå like ved Hongkong. Shenzhen fungerte som et forsøksområde for landets nye økonomiske politikk, hvor man kunne trekke veksler på kompetansen i Hongkong og tiltrekke seg utenlandske investorer.
Sterk valutaposisjon
Hongkong var dermed en integrert del av Kinas økonomiske strategi, selv før øya ble tilbakeført til Folkerepublikken. Hongkong utviklet seg gradvis til et handelssentrum, dels fordi øyas selskaper overførte deler av produksjonen sin til naboprovinsen Guangdong, hvor lønningene var lavere, dels fordi havna i Hongkong var mer moderne og hadde større lagerkapasitet enn de kinesiske havnene på den tiden. Dermed brakte næringslivet i Hongkong sin kompetanse til produsentene på fastlandet, hvor eksporten før reformene ble håndtert av handelsvirksomheter i en planøkonomi der selgerne ikke hadde noen kontaktpunkter med de potensielle utenlandske kjøperne.
Siden 1983 har Hongkong dessuten hatt en fordel ingen andre byer på fastlandet har: et eget valutasystem med Hongkong-dollaren (HKD), som er bundet til den amerikanske dollaren. Dollarbindingen innebærer full konvertibilitet som garanterer monetær stabilitet, styrker investorenes tillit og opprettholder en viss avstand til Beijing. Systemet har gjort at Hongkong har klart å motstå finanskriser og bygd opp valutareserver tilsvarende 135 prosent av BNP – en av de største valutareservene i verden.2Bruno Cabrillac, Camille Macaire og Marie-Elisabeth de la Serve, «La singulière résilience du régime de change de Hongkong», Le Bulletin de la Banque de France, Paris, 239/4, januar-februar 2022. I dag har Hongkong den største reserven av den kinesiske valutaen renminbi (eller yuan) utenfor Fastlands-Kina. Og siden yuanen bare delvis er konvertibel, er Kina fortsatt avhengig av Hongkong for å ha full tilgang til det internasjonale finanssystemet.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Kinesisk integreringsvilje
Med Kinas økonomiske framvekst har de kinesiske myndighetene gradvis fjernet grensene mellom fastlandet og øya og «normalisert» Hongkong. Regjeringen i Beijing har lansert flere prosjekter for å binde sammen Hongkong og det sørøstlige Kina. Dette er åpenbart målet med prosjektet «Greater Bay Area», som offisielt ble lansert i 2018. Prosjektet skal skape et tett urbanisert og høyteknologisk område rundt Zhujiang-deltaet og integrere ni byer på fastlandet (Shenzhen, Guangzhou, Dongguan, Foshan, Zhongshan, Zhuhai, Jiangmen, Huizhou og Zhaoqing) med Hongkong og Macau.
Som ledd i planen ble høyhastighetslinjen Guangzhou-Shenzhen-Hongkong åpnet i slutten av september 2018, til tross for motstand fra opposisjonen i Hongkong. De protesterte hovedsakelig mot samlokaliseringen av kinesiske toll- og immigrasjonstjenester på stasjonen Vest-Kowloon, som medfører at Hongkong i praksis har avstått deler av territoriet sitt til myndighetene i Beijing. Stasjonen huser nemlig toll- og politibetjenter fra Fastlands-Kina som anvender kinesiske lover – som skiller seg mye fra lovene i Hongkong.3Jean-Pierre Cabestan og Éric Florence, «Vingt ans après la rétrocession», Perspectives chinoises, Paris, nr. 3, 2018. En måned senere ble en av verdens lengste broer innviet mellom Zuhai (en SEZ i Guangdong), Macao og Hongkong. Broens samfunnsøkonomiske nytte er heller tvilsom, men den politiske nytten er åpenbar.
Samme integreringsvilje finner vi i den digitale økonomien. Prosjektet «Eastern Data and Western Computing» skal, som navnet antyder, overføre data innsamlet i Kinas mer velstående regioner i øst og sendes til prosessering og lagring i enorme datasentre i de fattigere, men mer romslige bysentrene i vest.4Celia Chen, «China’s digital economy: Network of data centre hubs to address infrastructure imbalance between East and West», South China Morning Post, Hongkong, 27. mai 2021. I mai i fjor godkjente myndighetene åtte slike datasentre, hvorav ett vil dekke Greater Bay Area og ytterligere forsterke Hongkongs sammenkobling med Guangdong.
Forbigått av Shanghai
Svekkelsen av Hongkongs særtrekk er også et resultat av at kompetansen har vokst i de kinesiske storbyene. Det har blant annet gjort at Hongkong har falt fra å være den største konteinerhavna i verden i 2004 til å ligge på en tiendeplass, bak Shanghai, Shenzhen, Ningbo-Zhoushan, Guangzhou, Qingdao og Tianjin.5Adeline Descamps, «Panorama des 25 premiers ports à conteneurs mondiaux en 2020», Journal de la marine marchande, Metz, 17. februar 2021. Havna i Hongkong har også begynt å bli teknologisk akterutseilt. Bare én av de ni terminalene har fjernstyrte havnekraner, mens Qingdao er blitt Asias første helautomatiserte havn.6«Hongkong, un centre logistique en déclin», Det franske generalkonsulat, Hongkong, februar 2020. Havna i Hongkong er derfor ikke lenger uunnværlig for Kina.
Hongkong har også blitt forbigått av Shanghai på mange områder, etter at forretningsfolk som hadde forlatt Kina da Mao Zedong tok makten i 1949, begynte å komme tilbake på 1980-tallet. Shanghai er nå den nest mest digitaliserte metropolen i verden, bak London, og har, i likhet med Shenzhen, en høyere BNP enn Hongkong: I fjor var Shanghais BNP 5693 milliarder kroner og Shenzhens 4270 milliarder, mens Hongkongs BNP var 3185 milliarder.
Dominert av kinesiske selskaper
Denne konkurransen merkes også i andre sektorer, spesielt innen finans, som inntil nylig var Hongkongs store styrke. Hongkong ligger nå på en femteplass globalt innen finansutvikling, bak Shanghai på fjerde.7The Global Financial Center Index 30, september 2021. Shanghai og Shenzhen har også fått et forsprang innen finansteknologi (fintech). Dette feltet er dominert av Alibaba, Baidu og Tencent, tre store kinesiske konsern som hver har opprettet egne datterselskaper for elektronisk betaling og lån til bedrifter og privatpersoner. I årene som kommer vil de kinesiske storbyene sannsynligvis få en enda større tyngde innen global finans.
Den økende integrasjonen gjør det mulig for Fastlands-Kina å forbedre kvaliteten på finanssektoren sin. Over halvparten av alle utenlandske investeringer i landet går via Hongkong, hvor de fleste kinesiske selskaper nå er børsnotert. Mange av dem har også opprettet datterselskaper der. Siden 2014 har også transaksjonene over grensene blitt forenklet, og forbindelsene mellom bankene i Hongkong og de kinesiske finansmarkedene har blitt styrket. Hongkong-børsen samarbeider nå med Shanghai-børsen, mens Hongkongs banker har tilgang til obligasjonsmarkedet på fastlandet og også tillatelse til å selge investeringer direkte til innbyggere i de ni byene i Greater Bay Area.
Innen logistikk, handel og teknologi har den gradvise integrasjonen og utviklingen i de sørøstlige provinsene gjort det mulig for Folkerepublikken å innhente og utkonkurrere Hongkong. Økonomien i sistnevnte har gradvis gått mer over til tjenestesektoren, som sysselsetter størstedelen av den yrkesaktive befolkningen. Finanstjenester har selvsagt økt i omfang, med voksende markeder innen bank, aksjer og obligasjoner, men også turisme, import og eksport, logistikk og lufttransport. Noen bransjer, som bygg og anlegg, er nå dominert av kinesiske selskaper.
Brudd for «ett land, to systemer»
Forsøkene på å integrere Hongkong er også tydelige på andre områder, blant annet med sentralmyndighetenes beslutninger om å etablere gjensidig sertifisering av vitne-mål og utdannelser (lege, advokat). I tillegg kommer forsøkene på å spre en felles identitet, med vekslende hell: En undersøkelse utført av Universitetet i Hongkong fastslo at én av fem innbyggere identifiserte seg som «kinesere snarere enn hongkongere» i 1997, mens andelen var oppe i én av tre i 2006, før trenden snudde, og i juni 2019 så knappe én av ti seg som kineser.8«Almost nobody in Hongkong under 30 identifies as ‘Chinese’», The Economist, London, 26. august 2019. Spesielt aldersgruppen 18 til 29 år er negative til naboen på fastlandet.
Samtidig er over én million av en befolkning på 7,3 millioner født på fastlandet, slik forskerne Jean-Pierre Cabestan og Éric Florence påpeker i en undersøkelse fra 2018.9Jean-Pierre Cabestan og Éric Florence, se over. Disse snakker som oftest mandarin (putonghua) i hjemmet snarere enn kantonesisk, som er det offisielle språket i Hongkong sammen med engelsk. Omvendt bor og arbeider stadig flere hongkongere på fastlandet. Innbyggerne i Hongkong har slik sett rykket nærmere fastlandet økonomisk sett, men beveget seg politisk bort fra det med sin streben etter frihet.
Ferden mot integrering har akselerert med sikkerhetsloven som ble vedtatt 30. juni 2020, der hongkongerne ikke fikk gjennomslag for sine to hovedkrav: en rettsstat og valg av ledere. Loven markerer slutten på «den høye graden av autonomi» som ble lovet ved tilbakeføringen. Den kinesiske regjeringen har dermed brutt reglene for prinsippet «ett land, to systemer» som skulle vare til 2047.
Sensur i kulturfeltet
Loven førte til store demonstrasjoner og mange arrestasjoner. Verken disse demonstrasjonene eller den fredelige marsjen til to millioner hongkongere i juni 2019 klarte å få de kinesiske lederne til å endre mening. I april 2017 uttalte lederen for den kinesiske regjeringens kontor i Hongkong, Wang Zhenmin, at «hvis de ‘to systemene’ blir et redskap for å utfordre ‘ett land’, så forsvinner de ‘to systemenes’ eksistensberettigelse».10 Sitert i Frédéric Keck, «Hong Kong: la fin du principe ‘Un pays, deux systèmes’», The Conversation, 27. mai 2022. Denne «forsvinningen» er nå i full gang.
Undertrykkingen har fått mange til å forlate Hongkong og dra til den tidligere kolonimakten, Storbritannia, som har tilbudt dem visum, eller til Singapore, Taiwan og andre asiatiske land. I 2020 sank folketallet i Hongkong for første gang – med 0,3 prosent sammenlignet med 2019.
Konsekvensene denne nye politikken har for innbyggerne er åpenbare. De kan ikke lenger kritisere myndighetene eller demonstrere uten å risikere å bli fengslet. Nyhetene blir filtrert av sensuren, og kommunistpartiet kan blande seg inn i alle deler av hverdagslivet.
Kunstnerisk virksomhet, spesielt den velutviklede filmindustrien, er direkte berørt, siden den gradvis vil bli underlagt de samme begrensningene som på fastlandet: forbud mot all politisk kritikk og alt innhold av seksuell karakter, samt streng kontroll med voldsskildringer. Flere filmskapere vil utvilsomt flytte til Taiwan eller andre steder. Andre vil kanskje forsøke å finne en måte å leve med disse begrensningene på, slik kinesiske regissører omgår sensuren med en mer indirekte og underforstått kritikk. Det er også sannsynlig at det vil bli vanskeligere å skaffe finansiering som følge av risikoen for at filmprosjektene kan bli stanset.
Selskaper på flukt
Hvilken innvirkning har dette frihetstapet, overvåkningen og svekkelsen av rettsstaten hatt på Hongkongs økonomiske særtrekk? Til å begynne med hadde gjenopprettelsen av ro og orden en betryggende virkning på bank- og finansaktører, som ikke liker usikkerhet. Mange av milliardærene i Hongkong har et nokså godt forhold til lederne i Beijing, men regjeringens økende kontroll med selskapene er et dårlig tegn, som vekker frykt for innblanding. Det kan også få utenlandske selskap til å forlate øya.
Det hjelper heller ikke at det demokratiske rommet krymper for hver dag som går. I juni i fjor måtte avisen Apple Daily stenge ned etter at dens grunnlegger Jimmy Lai ble arrestert, fordi avisen skal ha blitt «manipulert av utenlandske påvirkninger». I desember måtte også nett-avisen Stand News stenge etter at redaktøren og flere journalister ble arrestert. Arrestasjonene viser, ifølge sinologen Jean-Philippe Beja, at sentralregjeringen «er overbevist om at det ikke finnes noen spontan folkebevegelse, og at protestbevegelsen i 2019 ble initiert av USA, som ønsker å gjøre Hongkong til et uavhengig territorium for å destabilisere Partiet».11 Jean-Philippe Béja, «La fin de Hongkong?», Esprit, Paris, juli–august 2020.
Heller ikke utenfor mediesektoren er selskapene immune mot press fra Beijing. Det viser tilfellet med flyselskapet Cathay Pacific, som ble beordret til å sparke alle ansatte som hadde deltatt i demonstrasjonene. En undersøkelse det amerikanske handelskammeret i Hongkong (AmCham) utførte blant medlemmene sine i mai i fjor, viste at 42 prosent av de spurte selskapene vurderte å forlate Hongkong. En annen undersøkelse fra i år slår fast at åtte av ti selskaper har blitt berørt av sikkerhetsloven, at nesten halvparten meldte om synkende motivasjon blant de ansatte, og at de har mistet folk som har flyttet utenlands.12 «AmCham Hongkong Business Sentiment Survey Report», januar 2022.
Finansiell ekspertise
Myndighetenes håndtering av koronapandemien i Hongkong har også hatt en sterk innvirkning på det utenlandske miljøet. Mange har reist hjem eller ønsket å gjøre det på grunn av de autoritære tiltakene, og den politiske utviklingen gjør dem lite lystne på å vende tilbake. Utvandringen til opposisjonelle og utlendinger kan få negativ innvirkning på arbeidsstyrkens kompetanse og profil. Det snakkes nå om hjerneflukt, noe som er dårlig nytt for Hongkongs framtid. På den andre siden tiltrekker de mange byggeprosjektene velstående kinesere som kjøper eiendom i Hongkong og fortsetter å investere pengene sine der, men det forsterker bare Hongkongs status som luksusmetropol og en av de mest ulike byene i verden.
For øyeblikket er Hongkongs største fordel HKD-valutaens binding til den amerikanske dollaren. Bindingen gjør Hongkong til et sentralt ledd i prosjektet om å internasjonalisere renminbi-en. Hongkongs ekspertise innen finansprodukter og forbindelser til resten av verden ligger til grunn for at byen ble valgt til å utvikle en offshore renminbi, som Hongkong har blitt verdensledende på. Selv om Kina har liberalisert finanssektoren sin stadig mer, er landets kapitalmarkeder fortsatt blant de minst åpne i verden. Etableringen av en frihandelssone i Shanghai i 2013 har ikke endret på det.
Hongkong spiller også en sentral rolle i utviklingen av en digital yuan. Kinas sentralbank og Hongkongs monetære myndighet samarbeider nå om å teste, med hell, hvorvidt den kan brukes til internasjonale transaksjoner. Full integrasjon av Hongkong i den kinesiske økonomien ville imidlertid bety slutten på den faste valutakursen mellom øyas valuta og den amerikanske dollaren. Det er neppe mulig så lenge den kinesiske valutaen ikke har status som internasjonal valuta, og det er den ikke i nærheten av. Yuanen utgjør bare 2,45 prosent av verdens samlede valutareserver.
UT i periferien
For Fastlands-Kina, som søker større autonomi overfor resten av verden, er ikke Hongkongs rolle lenger like effektiv og attraktiv. Eksistensen av en rettsstat gjorde at selskapene kunne stole på et antatt pålitelig rettsvesen forankret i britisk common law. Hongkongs høyeste domstol, Ankedomstolen, ble opprettet under tilbakeføringen. Den består av ni dommere fra Hongkong (tre faste og seks ikke-permanente) samt elleve ikke-permanente dommere fra andre land som praktiserer common law, hovedsakelig Storbritannia. Inntil 2020 gjaldt ikke kinesiske lover her, med noen få unntak. Nå kan det kinesiske rettsvesenet gripe inn når det mener rikets sikkerhet er i fare. Det har fått to britiske dommere i Ankedomstolen til å trekke seg, ettersom ytringsfrihet og kritikk av staten nå anses som forbrytelser. Andre kan også komme til å trekke seg og dermed gjøre Hongkong enda mindre attraktivt.
Er dette slutten på Hongkong som et unntakssted? Det er all grunn til å tro at Hongkongs tid som et tilfluktssted for dissidenter, et fristed for studenter og mange fastlandskinesere, og et sted med pålitelige lover og regler for næringslivet, er over. Øya er imidlertid fortsatt et stort finanssentrum som Beijing ikke kan klare seg uten. Fra å stå sentralt i Kinas internasjonale strategi er Hongkong i ferd med å bli skjøvet ut i periferien, uten dermed å forsvinne.
Oversatt av redaksjonen
Mary-Françoise Renard er professor emeritus ved Universitetet Clermont Auvergne.
- 1BNP per innbygger var 62 500 dollar i 2020 sammenlignet med 64 610 dollar for USA og 17 090 for Fastlands-Kina, ifølge Verdensbanken. Forventet levealder var 85 år i Hongkong mot 79 år i USA og 77 i Fastlands-Kina.
- 2Bruno Cabrillac, Camille Macaire og Marie-Elisabeth de la Serve, «La singulière résilience du régime de change de Hongkong», Le Bulletin de la Banque de France, Paris, 239/4, januar-februar 2022.
- 3Jean-Pierre Cabestan og Éric Florence, «Vingt ans après la rétrocession», Perspectives chinoises, Paris, nr. 3, 2018.
- 4Celia Chen, «China’s digital economy: Network of data centre hubs to address infrastructure imbalance between East and West», South China Morning Post, Hongkong, 27. mai 2021.
- 5Adeline Descamps, «Panorama des 25 premiers ports à conteneurs mondiaux en 2020», Journal de la marine marchande, Metz, 17. februar 2021.
- 6«Hongkong, un centre logistique en déclin», Det franske generalkonsulat, Hongkong, februar 2020.
- 7The Global Financial Center Index 30, september 2021.
- 8«Almost nobody in Hongkong under 30 identifies as ‘Chinese’», The Economist, London, 26. august 2019.
- 9Jean-Pierre Cabestan og Éric Florence, se over.
- 10Sitert i Frédéric Keck, «Hong Kong: la fin du principe ‘Un pays, deux systèmes’», The Conversation, 27. mai 2022.
- 11Jean-Philippe Béja, «La fin de Hongkong?», Esprit, Paris, juli–august 2020.
- 12«AmCham Hongkong Business Sentiment Survey Report», januar 2022.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
