NATOs bråkmaker

Tyrkia har satt hardt mot hardt for å tillate Sverige og Finland å bli med i NATO. Det er ikke første gang landet har utnyttet sin strategiske beliggenhet til å presse alliansen til å underkaste seg Ankaras ambisjoner.

juli 2022
Recep Tayyip Erdogan på en pressekonferanse etter NATO-toppmøtet i Brussel 24. mars. Foto: Gints Ivuskans, Shutterstock.

Siden den kalde krigens begynnelse har Tyrkia valgt side med Vesten og systematisk støttet USAs strategiske valg – noe som ofte har isolert landet i Midtøsten. Det mest åpenbare eksempelet her er Tyrkias beslutning om å bli med i NATO i 1950. Aldri før eller siden har landet hatt en like sterk økonomisk, sosial, politisk og kulturell tilknytning til Vesten.

I 1964 begynte Tyrkia å utvide sin utenrikspolitiske strategi og etter hvert etterstrebe en mer selvstendig tilnærming for å forsvare sine antatte nasjonale interesser. Dette ønsket om å frigjøre seg fra Vesten kom tydelig til uttrykk med konflikten på Kypros i 1964. Da Tyrkia ti år senere invaderte øya og delte den i to, innførte USA en våpenembargo som varte til 1978. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal