Ny afrikansk samtidskunst

I 2013 grunnla Michel Ekeba og partneren Eléonore Hellio kunstnerkollektivet Kongo Astronauts i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo. Kollektivet består av skiftende medlemmer, alt etter hvem duoen møter og hva de ønsker. Skulptur- og filmeksperimentene til kollektivet, og ikke minst Ekebas uanmeldte performancer i hovedstaden, har gjort dem berømt over hele kontinentet. Performancene er en uavsluttet rekke med ett gjennomgående element: Ekeba vandrer gjennom den kongolesiske storbyen i en «romdrakt» i ulike varianter.

Antrekkene har det til felles at de er laget av elektronisk avfall som er ulovlig dumpet i DR Kongo – som en påminnelse om at Afrika forurenser lite selv, men på mange måter blir brukt som Vestens søppelkasse – og gamle kretskort i kobber og coltan. Mineralene er Kongos viktigste eksportartikkel, men med sine store prissvingninger på verdensmarkedet gjør de innbyggernes levestandard usikker. Disse metallene blir utvunnet i det østlige DR Kongo, under det kunsthistorikeren Dominique Malaquais kaller fryktelige og voldelige forhold. Hun forteller at mineralene er «uunnværlige for mobiltelefonene og datamaskinene vi bruker daglig, uten å vie en tanke til hvor de kommer fra, eller forholdene de har blitt utvunnet under». I performancene røper ikke Ekeba noe om intensjonen bak, og lar ofte tilskuerne stå forbløffet og forfjamset igjen. Er det bare et poetisk og underholdende opptrinn? «Kledd i en kjeledress av gull eller sølv med matchende hjelm og støvler dukker han opp i barer, hjelper forbipasserende med å krysse gaten eller å skifte et dekk, men gir aldri noen forklaring», forteller Malaquais. (…)