Sammenbrudd på Sri Lanka

I flere uker har det engang så rike Sri Lanka slitt med mangel på mat og medisiner og stigende drivstoffpriser. FN advarer nå om en humanitær katastrofe, mens innbyggerne protesterer mot Rajapaksa-familien som sitter med makten.

juli 2022
Demonstranter med det srilankiske flagget i den okkuperte parken Galle Face Green i Colombo 17. mai. Tross store protester og en omfattende finanskrise, nekter president Gotabaya Rajapaksa å gå av. Foto: Atul Loke, The New York Times / NTB.

Rajapaksa-familien har sittet med makten på Sri Lanka nesten uavbrutt i 17 år. Mahinda Rajapaksa var president fra 2005 til 2015, mens broren Gotabaya har vært landets overhode siden 2019. Familien har bygd sin popularitet i det singalesiske buddhistflertallet (over 70 prosent av befolkningen) på hærens seier over tamilopprørerne i mai 2009.[/ref] For å beholde makten har de politisert buddhismen og anlagt en retorikk om å vende tilbake til en «kulturell autentisitet», som mest er en fantasiforestilling om landets førkoloniale fortid.

De klarte å bevare populariteten på tross av menneskerettsbruddene mot de tamilske separatistene og singalesiske opposisjonelle. Oppslutningen ble heller ikke svekket av innskrenkningen av pressefriheten og rettsvesenets uavhengighet, av hærens økende rolle i det offentlige liv, eller av den utbredte korrupsjonen og favoriseringen. Gotabaya vant presidentvalget i 2019 og sikret et stort flertall for partiet sitt i parlamentet i august 2020. Valgseierne gjorde opp for Mahindas nederlag i 2015, da han tapte for en allianse av sivilsamfunnsaktivister og Ranil Wickremesinghes liberalkonservative United National Party. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal