Forført av kjernekraft

Kan miljøaktivister være for kjernekraft? For Heather Hoff er det ingen tvil, miljø og atomkraft går hånd i hånd. Den 43 år gamle miljøforkjemperen kjører en brukt elbil til jobben som reaktoroperatør ved Californias siste aktive atomkraftverk, Diablo Canyon, som delstatsregjeringen har lovet å stenge i 2025. «Diablo» ligger vendt ut mot Stillehavet midt mellom San Francisco og Los Angeles. Kraftverket er omgitt av et enormt kupert naturområde hvor flokker med brune kyr beiter. I dette pittoreske landskapet produserer kraftverkets to reaktorer ti prosent av Californias strøm, og over halvparten av delstatens fossilfrie elektrisitet. Karbonavtrykket tilsvarer en stor bondegård.

Med engasjementet for å redde arbeidsplassen sin – imot anbefalingen til arbeidsgiveren Pacific Gas & Electric (PG&E) – og for å få USA til å satse på kjernekraft igjen, ser Hoff på seg selv som den «ultimate miljøverner», selv om det strider mot en av miljøbevegelsens store kampsaker i et halvt århundre. «Jeg kunne ikke gjort noe mer nyttig for miljøet. Da jeg vokste opp, ville jeg engasjere meg for å redde hvalene og naturmangfoldet. Men å støtte kjernekraft bidrar indirekte til dette», argumenterer hun på en bar i sentrum av San Luis Obispo, den nærmeste byen til kraftverket. Rundt halsen har Hoff et smykke som inneholder thorium, et lett radioaktivt, selvlysende metall. Hun deler ut egenproduserte klistremerker – med slagordet «I ♡ U 235» eller en tegning av små elektroner som går i bane rundt et hjerte. «Når atomkraftverkene stenges, blir de erstattet av fossilt brensel. Jeg må innrømme at det tok en stund før det gikk opp for meg.»
(…)