Europeisk press på serbisk litium

De tomme husene og dyrene som vandrer langs de øde veiene ligner en scene fra en westernfilm. De fleste innbyggerne i landsbyen Gornje Nedeljice, en mil fra byen Loznica i det vestre Serbia, har allerede solgt eiendommene sine til Rio Tinto. I 2004 oppdaget geologer fra den anglo-australske gruvegiganten et nytt mineral ved elva Jadar. Mineralet, som de ga navnet jadaritt, inneholder eksepsjonelt store mengder litium og bor, og framstår derfor som et svar på den stadig stigende etterspørselen etter disse grunnstoffene, som er essensielle for elbil-batterier.

8. juni vedtok EU-parlamentet et forbud mot salg av nye fossilbiler etter 2035. EU-kommissær for mellominstitusjonelle relasjoner og framtidsplanlegging, slovakiske Maroš Šefčovič, har satt som mål at EU skal bli verdens nest største produsent av litiumbatterier (etter Kina) innen 2025. Men i dag importerer EU nesten alt litiumet til denne produksjonen og er derfor opptatt av å sikre seg flere forsyningskilder. Dermed er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Rio Tintos planer i Serbia får støtte fra EUs generaldirektorat for det indre marked, industri, entreprenørskap og små og mellomstore bedrifter.

liten del av verdensbeholdningen

Rio Tinto – med britisk (42 prosent), australsk (16 prosent) og amerikansk (18 prosent) eierskap – har vært et av de mest aktive utenlandske selskapene på Balkan etter at gruvegiganten etablerte en filial i Beograd i 2001. I 2017 inngikk selskapet en avtale med regjeringen om å starte opp prosjektet i Jadar. Arbeidsgruppen som utformet prosjektet, besto av representanter fra Rio Tinto og regjeringen, men også Mike Shirat, andresekretær ved den australske ambassaden, og den amerikansk-kenyanske lederen for Verdensbanken i Serbia, Stephen Ndegwa. Dokumenter lekket i fjor viser at den serbiske regjeringen var under et intenst press fra vestlige ambassader for å akseptere avtalen, og at konsekvensutredningene bare var en formalitet.

I mai 2018 møtte Alan Duncan, daværende britisk minister for Europa og Amerika, flere ledere fra Rio Tinto om Jadar-prosjektet.¹ «Stemningen i diskusjonen var god, og representanten fra Rio Tinto spurte den britiske ministeren om Serbias sjanser for å bli med i EU, noe Rio Tinto anser som viktig for prosjektet», står det i møtereferatet, som har blitt publisert av journalistnettverket Balkan Investigative Reporting Network (BIRN).² Flere opposisjonsledere har også uttalt at USAs spesialrepresentant for Vest-Balkan, Matthew Palmer, la press på dem for at de ikke skulle angripe regjeringen i Rio Tinto-saken.³

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Under avskjedsturneen sin signaliserte Angela Merkel, på en felles pressekonferanse med Serbias president Aleksandar Vučić, at også Tyskland er interessert i serbisk litium: «Hvis hele verden er interessert, så er vi det også. Vi har investert tungt i bilindustrien, inkludert i Serbia, og vi vet alle hvor viktig litium er for framtidig mobilitet og battericeller. Det er derfor et tema vi har diskutert.»⁴ Et dokument fra Serbias EU-delegasjon viser at Rio Tinto har etablert kontakt med de tyske bilselskapene Daimler, Volkswagen og BMW.⁵

«Serbia kan bli den største kilden til litium i Europa de neste femten årene», erklærte Rio Tinto-direktør Marnie Finlayson da hun signerte en avtale med batteriprodusenten InoBat i mai i fjor. Hvorfor denne interessen for Serbia når det er oppdaget betydelige forekomster i en rekke EU-land, blant andre Tyskland, Tsjekkia, Spania, Portugal, Østerrike, Frankrike og Finland?

Et lukket økosystem

Serbias litiumreserver utgjør bare 1,3 prosent av planetens kjente reserver, ifølge den seneste rapporten fra US Geological Survey. Til sammenligning har Bolivia 23,5 prosent, Argentina 21 prosent og Tyskland 3 prosent.⁶ Utvinningen av litiumforekomstene i varmekildene mellom Basel og Frankfurt ville generert mye mindre CO2 enn utvinning og prosessering av litium i Serbia. Men Die Grünen, som er med i den tyske regjeringskoalisjonen, har satt foten ned for storstilt utvinning i Tyskland.

Å flytte skitten produksjon til Europas utkant gir både maksimal profitt for multinasjonale selskaper og minimal risiko for de sentrale landene i EU. «Sagaen om litium-gruven handler om langt mer enn grønne frister», sier den serbiske økonomen Nebojša Katić, som jobber som uavhengig konsulent i London. «Skadevirkningen på miljøet viser her bare tydeligere det absurde i Serbias økonomiske modell etter sosialismens fall. Det er nok et bevis eller symbol på Serbias status som koloni.»

Over fire tusen mennesker bor langs elva Jadar. Denne delen av Serbia har et rikt dyre- og planteliv med 140 arter som er vernet av serbiske eller europeiske lover, samt femti steder som er klassifisert som steder av kulturell og historisk betydning. Rio Tinto hevder at litiumutvinningen ikke vil få noen negative innvirkninger, men en upublisert undersøkelse selskapet har bestilt fra biologifakultet ved Universitetet i Beograd anslår at prosjektet truer «over 450 dekar primærskog, 370 dekar naturskog, 30 dekar sletteland og 7030 dekar jordbruksland», ifølge universitetsprofessor Vladimir Stevanović.

«Vi er forsøkskaniner», sier læreren Marijana Trbović Petković ved Loznica videregående skole, som er aktiv i den lokale bevegelsen Ne damo Jadar («Vi gir ikke bort Jadar»). «Vi tror ikke på de statlige inspektørene, for de fleste av dem har ikke engang vært i området. Dyrkbar mark er allerede herjet av tidligere prøveboringer. Du kan se giftstoffer i elva. Dette er et lukket økosystem. Forgiftning av land og vann vil gå utover hele næringskjeden.»

Skadelig og lukrativt

Utvinning av litium fra malm, i likhet med separeringen av bor, skaper større skader fra miljøgifter enn å utvinne litium fra saltlake, slik man gjør i saltsjøene i Andesfjellene og i Rhin-bassenget. Miljøskadene kommer fra både energibruken (spesielt CO2-utslipp), vannbruken og den direkte miljøforurensningen. For med gruvegravingen og pumpingen forstyrres den kjemiske balansen i berggrunnen med oksiderende forhold som skaper surt gruvevann. Dette vannet utgjør en stor trussel mot miljøet og økosystemene, fordi det slipper tonnevis med skadelige metaller (kobber, bly, nikkel, sink, arsen) ut i vannsystemet.

Sett opp mot verdien og potensialet til jordbrukslandet, til husdyrene og avlingene som dyrkes der, er gevinstene ved litium- og borutvinning langt mindre enn de forventede skadene, ifølge flere eksperter. Uoffisielle anslag antyder at Rio Tinto vil tjene rundt førti milliarder kroner på utvinningen de første ti årene, mens gruvelisensene vil gi den serbiske staten en inntekt på 3 milliarder. Motstandere av prosjektet påpeker imidlertid på at inntektene fra landbruket i regionen kan nå 800 millioner kroner i året med minimale investeringer fra staten, som for øyeblikket ikke investerer et øre i landbruket her. Så om man ser bort fra prosjektets potensielle miljøødeleggelser, gjenstår fortsatt spørsmålet om hva innbyggerne vil tjene på det.

Som de fleste sentral- og østeuropeiske land etter Berlinmurens fall, har Serbia mistet kontrollen over sin økonomiske utvikling og blitt avhengig av vestlige investeringer. Dermed er alle eksterne midler i utgangspunktet velkomne, uansett hvilke virkninger de kan få på sikt. Mobiliseringen mot Rio Tinto kom også for fullt først etter at det dukket opp mistanker om korrupsjon. Det var ikke så mye midlenes opprinnelse som deres destinasjon som vekket befolkningens avsky, da journalister avdekket at Rio Tinto hadde engasjert et selskap eid av onkelen til den serbiske gruveministeren som underleverandør. «Hvis vi er litt kyniske, ser det ut til at prosjekter som kan bli skadelige for landet, faktisk kan være svært lukrative for beslutningstakerne og deres familier», sier Katić. «Dette gjelder ikke bare den politiske makten, men også alle ekspertene som deltar i beslutningsprosessen og som skal beskytte allmenninteressen, men kun verner om sin egeninteresse.»

Rødgrønn framgang

Da bønder nektet å selge eiendommene sine til Rio Tinto, trodde regjeringspartiet Serbias progressive parti (SNS) at det kunne tvinge gjennom salg ved å erklære Jadar-prosjektet som et prosjekt med nasjonal interesse og legge fram en lov for å framskynde eksproprieringene – med en forkortning av prosedyren til fem dager hvis det var i nasjonens interesse. Denne beslutningen skapte en mobilisering for miljø og samfunn som man ikke hadde sett før i det postsosialistiske Serbia, med blokkering av både broer og veier.

Protestene rystet den sittende regjeringen for første gang på ti år, så mye at president Vučić offentlig lovet å trekke tilbake lovforslaget om ekspropriering, legge fram en lov om konsekvensutredning og avbryte samarbeidet med Rio Tinto. «Demonstrasjonene viste hvordan denne regjeringen fungerer: Bare et enormt press mot regjeringen, og mot kapitalstrømmene, med veiblokader, samt støtte fra en større del av befolkningen enn bare de miljøinteresserte, kan framprovosere en reaksjon», sier miljøaktivisten Iva Marković.

Protestbevegelsen viste også at Serbia kan bryte ut av den onde sirkelen med splittelsen mellom nasjonalistene og liberalerne etter krigen. En splittelse som har tatt oppmerksomheten bort fra økende fattigdom og ødeleggelse av industri og naturressurser, for ikke å nevne hjerneflukten til Vesten. I motsetning til Kosovo-spørsmålet er miljø en sak som leder den offentlige debatten inn på sosiale prioriteringer. Når temaer som rent vann, fruktbart land og rettferdig fordeling av fellesskapets ressurser havner på dagsordenen, dukker også klassespørsmål opp igjen. Protestene førte til en tilbakegang for Serbias progressive parti i parlamentsvalget i april, men partiet har fortsatt simpelt flertall i parlamentet. Mobiliseringen har også forent venstresiden og de grønne i koalisjonen Moramo («Vi må»). For første gang siden 1990 har denne venstresiden representanter i det nasjonale parlamentet og i det lokale parlamentet i Beograd, hvor koalisjonen fikk elleve prosent av stemmene.

Ønske om grønn regulering

Jadar-prosjektet er likevel langt fra dødt skal vi tro ledere i selskaper som er interessert litiumutvinning og har bånd til Rio Tinto. «De to partene vil møtes og prøve å komme til en gjensidig fordelaktig avtale», sier en leder i et selskap som samarbeider med gruvedepartementet. Uttalelsene til Rio Tintos ledelse peker i samme retning. «Vi håper virkelig at vi kan diskutere alle alternativer med den serbiske regjeringen nå som valget er over», sa Rio Tintos styreleder Simon Thompson på selskapets generalforsamling 5. mai.⁷ «Vi har absolutt ikke gitt opp Jadar, for det er ærlig talt et perfekt prosjekt», la administrerende direktør Jakob Stausholm til. «De gjemmer seg, men de har ikke dratt, og jeg tror ikke de vil dra», sier Marijana Trbović Petković i den lokale protestbevegelsen. De lokale organisasjonene har ingen tiltro til de politiske ledernes løfter, og er fortsatt på vakt.

«Krigen i Ukraina har flyttet oppmerksomheten bort», sier Aleksandar Jovanović Ćuta, listetoppen til den rødgrønne koalisjonen Moramo. «Men innbyggerne har nå representanter i parlamentet, for vi kommer rett fra gata. Vi vil la folk fra Gornje Nedeljice snakke til nasjonalforsamlingen. Vårt mål er å gjøre bor- og litiumutvinning ulovlig i hele Serbia, og å få vedtatt en grønn regulering som gir miljøet et sterkere vern.» Hvis regjeringen likevel prøver å gjenoppta Jadar-prosjektet under «vennlig press» fra EU, vil den stange mot denne opposisjonen.

Oversatt av redaksjonen

Saša Dragojlo er statsviter og journalist i Balkan Investigative Reporting Network.
Ivica Mladenović er sosiolog, statsviter og redaktør for den serbiske utgaven av Le Monde diplomatique.

1
The Times, 18. juni 2021.
2
«Litijumsko lobiranje: Rio Tintov projekat prevelik da bi propao?», Birn.rs, 25. oktober 2021.
3
«Mediji: Palmer lobirao za interese Rio Tinta», Danas, 9. november 2021.
4
«Merkel: Germany is interested in Serbia’s lithium», Balkan Green Energy news, 14. september 2021.
5
Aleksa Tešić, «Iz diplomatske depeše: ‘Jadar 2’, Rio Tinto planira proširenje», Birn.rs, 9. juli 2021.
6
«Mineral Commodity Summaries», US Geological Survey, Reston, januar 2022.
7
Sonali Paul, «Rio Tinto keen for talks to revive Serbian lithium project», Reuters, 5. mai 2022.