Et århundre med kvinnekamp

De iranske kvinnenes kamp for likestilling har dype røtter i landets turbulente historie. Allerede i 1906, under de første folkedemonstrasjonene for at landet skulle få en forfatning og et parlament, ble det i all hemmelighet dannet kvinneforeninger, blant annet for å opprette skoler for jenter. I 1910 ble det første feministiske tidsskriftet Danesh («Kunnskap») startet. Men monarkiet gjorde sitt for å hindre denne kvinnefrigjøringen, akkurat som det kjempet mot de demokratiske framskrittene. I 1932 oppløste sjahen Reza Pahlavi den siste uavhengige kvinneorganisasjonen. Reza vinglet mellom liberale og autoritære beslutninger. I 1936 forbød han bruk av hijab på offentlige steder og åpnet universitetene for kvinner. Men han behandlet både mennene og kvinnene som opponerte mot monarkiet, like nådeløst.

I perioden 1940–1953, da landets oljeindustri ble nasjonalisert, ble det startet mange kvinneforeninger som kjempet for rettigheter og likestilling. Etter det CIA-støttede statskuppet i 1953 hadde bare organisasjoner med bånd til regimet rett til å uttrykke seg, og myndighetene overvåket alle feministbevegelser. På 1970-tallet sluttet mange unge kvinner, for det meste studenter, seg til den væpnede kampen mot sjah-regimet. Flere ble arrestert, torturert og drept. (…)