Tveeggede sanksjoner

For noen måneder siden innbilte de europeiske lederne seg at den «totale økonomiske og finansielle krigen» mot Russland ikke ville by på store problemer. «Russland er et gigantisk land med en stor befolkning […], men landets BNP er knapt større enn Spanias», sa EU-kommissær for det indre marked, Thierry Breton, på den franske tv-kanalen RTL 1. mars. Han forsikret at den økonomiske krigen ville ha «liten innvirkning» på EU. Seks måneder etter den første runden med vestlige sanksjoner er den russiske økonomien på ingen måte uberørt, men den har ikke kollapset. I mars spådde Det internasjonale pengefondet (IMF) en økonomisk nedgang på 8,5 prosent. Verdensbanken snakker nå om et fall i BNP på 4 prosent. Russlands økonomi er dermed langt fra halvert, slik Joe Biden hevdet den ville bli i en tale i Warszawa 26. mars.

EU sliter på sin side med en tosifret inflasjon, drevet fram av skyhøye energipriser. I slutten av september bevilget Frankrike en sum tilsvarende landets utdanningsbudsjett til strømstøtte og andre tiltak for å styrke innbyggernes kjøpekraft. Tyskland har tredoblet denne summen med en redningspakke til næringslivet på 2000 milliarder kroner. For å gi en ny krisepakke til bedrifter og husholdninger som er rammet av en inflasjon på 20 prosent, har parlamentet i Litauen framskyndet statsbudsjettet for 2023 – støttetiltakene for å dempe energikrisen utgjør nå over seks prosent av landets BNP. I tillegg kommer våpenleveranser og økonomisk bistand til Ukraina, som ifølge IMF trenger sju milliarder dollar i måneden for å drive administrasjonen sin. (…)