Forsiktig frigjøring fra Russland i Sentral-Asia

I kjølvannet av Russlands upopulære krig i Ukraina blir Kremls økonomiske og sikkerhetspolitiske monopol i Sentral-Asia utfordret, spesielt av USA, som nå er tilbake i regionen etter nederlaget i Afghanistan.

desember 2022
Med klokken: Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev, Kirgisistans president Sadyr Zjaparov, Russlands president Vladimir Putin, Tadsjikistans president Emomalii Rakhmon, Armenias statsminister Nikol Pashinyan, CSTOs generalsekretær Stanislav Zas og Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko, i et CSTO-møte i Moskva 16. mai. Foto: Alexander Nemenov, AFP / NTB.

Vladimir Putins krig mot Ukraina har satt de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia i en kinkig posisjon. Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Turkmenistan har vært uavhengige siden 1991, men bevart de nære båndene til Russland. Samtidig har de hatt et godt forhold til Ukraina, en annen tidligere sovjetrepublikk. Under avstemningene over FN-resolusjonene mot den russiske aggresjonen og annekteringen av ukrainske territorier har de forsøkt å framstå som nøytrale: Representantene deres har avstått fra å stemme eller ikke deltatt, slik som Turkmenistan.

Bak denne tilsynelatende konsensusen har de nokså forskjellige syn på krigen. Den politiske ledelsen i Turkmenistan og Tadsjikistan har avstått fra å kommentere krigen, av frykt for å fremmedgjøre Russland, som vokter landets grenser mot nabolandet Afghanistan. Kirgisistan har vært mer vinglete. President Sadyr Japarov uttalte først at den russiske invasjonen var «et nødvendig tiltak for å forsvare befolkningen [i Donbass], som hovedsakelig er russere». Siden har han anerkjent Ukrainas rett, som en suveren stat, til selv å velge sin utenrikspolitikk. Kirgisistan har også sendt humanitærhjelp til Ukraina, i likhet med de to sentralasiatiske republikkene som mest åpenlyst har støttet Ukraina: Usbekistan og spesielt Kasakhstan. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal