Tre tiår med konflikt

Karachi, Pakistans økonomiske hovedstad, har nesten 25 millioner innbyggere fra forskjellige folkeslag. Sindiene og balutsjerne mener at de er byens opprinnelige innbyggere, men de er nå en minoritet som følge av de mange gruppene som har flyttet til byen. Majoriteten er i dag muhajirene («innvandrerne»), etterkommere av ulike urdutalende muslimske grupper som innvandret fra India etter delingen i 1947. På 1950- og 1960-tallet flyttet mange pasjtunere og punjaber til Karachi for å jobbe i de mange fabrikkene som spratt opp i byen.

Forholdene mellom disse gruppene har tidvis vært konfliktfylt. Fra 1985 til rundt 2015 var Karachi plaget av politisk og kriminell vold. Over 20 000 innbyggere mistet livet til volden i denne perioden med 1995 (1742 drap) og 2013 (2507) som de verste årene. Volden hadde hovedsakelig tre kilder. For det første politiske strider mellom militariserte partier som kjempet om velgerne, samtidig som de forsvarte sine territorier med våpen. For det andre, kampene mellom partiene og kriminelle grupper om kontrollen over lovlige (kommunebudsjettet, offentlige ansettelser) og ulovlige inntekter (utpressing, svart vannsalg, det uformelle boligmarkedet). Og for det tredje hadde denne rivaliseringen også en identitetspolitisk dimensjon. Hvert av de rivaliserende partiene framstilte seg som representant for et bestemt etnisk samfunn: Muttahida Qaumi Movement (MQM) for muhajirene, mens Pakistans folkeparti (PPP) hevdet å være sindienes og balutsjernes forsvarer, og Awami National Party (ANP) mente de representerte pasjtunerne. (…)