De andres ansikt

Drew Friedman har blitt kalt tegnernes tegner. Ikke bare fordi han ofte tegner andre tegnere, men fordi de fotorealistiske bildene er så dyktig laget. I sin nye bok Maverix and Lunatix portretterer han undergrunnsbevegelsen som forandret vestlige tegneserier.

januar 2023
Robert Crumb. Fra Drew Friedmans Maverix.

Grunnlaget for den kunstneriske vitaliteten og anerkjennelsen tegneseriene har oppnådd på 2000-tallet, ble skapt i de amerikanske undergrunnsseriene som var en markant del av motkulturen for omkring femti år siden. Klassereisen som de ofte selvutgitte og provokative tegneseriene førte til, er bare én av mange motsetninger som gjør historien om undergrunnsseriene interessant. Seriene var del av et bredere kulturopprør, men også en protest mot den strenge tegneseriesensuren innført på 1950-tallet.

Grunnleggeren av satiremagasinet Mad, Harvey Kurtzman, som var et stort forbilde for tegnerne, skrev i sin historiebok From Aargh! To Zap! (1991) at «undergrunnen var dømt til å ødelegge seg selv». Han utdypet: «Undergrunnsserieskaperne hadde en suicidal filosofi, og de jeg kjente, var alle frustrerte fyrer, dratt mellom begjær etter materiell suksess og forakt for det samme.» Dette spenningsfeltet er med og forklarer serienes raske vekst og fall i perioden 1967 til 1977, med vestkystbyen San Francisco som sentrum. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal