En gruppe unge menn jobber iherdig i det østlige Bolivia en ettermiddag i mai 2022. De hjelper Franz Groening Peters (32), som nå kaller seg Francisco, å bygge et tak, som de skal selge i byen Santa Cruz de la Sierra, tretti mil unna. De hører på reggaeton mens de jobber, røyker sigaretter, kjører motorsykler og sjekker jevnlig WhatsApp og Instagram. «Jeg er glad for at foreldrene mine valgte å dra fra Nueva Esperanza-kolonien», sier Francisco. «Jeg er glad for at jeg har fått vokse opp i frihet.»
I provinsen Chiquitos øst for Bolivias mest folkerike by, Santa Cruz de la Sierra, finnes det flere dusin mennonitt-kolonier. Mennonittene er del av den kristne anabaptist-bevegelsen som oppsto i Sachsen rundt Thomas Müntzer (1489 og 1525). I tillegg til voksendåp, krevde Müntzer at reformasjonen måtte utvides til hele samfunnet og gjøre alle varer til felles eie. Mennonittene ble brutalt undertrykt under den tysk-romerske keiser Karl 5 (1500–1558), en undertrykkelse som fortsatte i de påfølgende århundrene og tvang dem ut i en «konstant migrasjon» for å finne et land der de kunne praktisere sitt levesett.1Se «Quatre siècles de persécutions et de migrations», franske Le Monde diplomatique, august 2001.
Det finnes i dag rundt 150 000 mennonitter i Bolivia fordelt på nesten 120 samfunn.2Ivone Juárez, «Bolivia, el país con más menonitas estrictos olvidados por el Estado», Pagina Siete, 22. mai 2022. Juárez understreker at det ikke finnes noen «offisielle tall over hvor mange mennonitter som bor i Bolivia». De første familiene slo seg ned i departementet Santa Cruz på 1950-tallet. De fleste av dem kom fra Paraguay. Senere kom det familier fra Canada, og så fra Mexico og Belize. De store flertallet av mennonittene i Bolivia bor i old colonies, «gamle kolonier», det vil si ultrakonservative grener av kirkesamfunnet. Disse «koloniene» framstår som samfunn frosset i tid, hvor hverdagen er styrt etter regler hentet fra Det nye testamentet. De holder seg på avstand til storsamfunnet: De stemmer ikke i valg og følger ikke med på nyhetene. Her er det verken strøm, tv, mobiltelefoner, musikk, barer eller restauranter. Et nesten uforanderlig samfunn, men bare nesten. For de nye «frie» koloniene, hvor det tradisjonelle levesettet er oppdatert med en liten dose modernitet i hverdagen, ryster nå bevegelsen.
Nueva Esperanza ble etablert i 1975 og har nå minst fire tusen innbyggere, fordelt på fire hundre familier. Kolonien med en utstrekning på tretti kilometer består av rundt førti tomter med et enkelt hus i midten, som er atskilt av lange rette sandveier som deler opp kolonien på kryss og tvers. I denne lille verdenen fra en annen tid kretser livet rundt jordbruk og husdyr: dyrking av mais og soya, produksjon av melk og ost.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
En økonomisk motor
Isaac Keller (43), med bakgrunn fra Belize, er religiøs leder for tomten Casa #2. Han inngår i den lille gruppen høyt respekterte menn som sitter med makten. Disse mennene, ofte omtalt som «ministre», sørger for å bevare ro og orden i kolonien. Dette religiøse og autoritære styret våker over et strengt patriarkalsk system hvor kvinnene ikke får lov til å snakke med folk utenfra, inkludert journalister. Derimot får de åpenbart lov til å lage mat, sy klær og passe på barna.
Mennonitt-samfunnene er også preget en streng skolegang fram til barna er tolv år: «Ingen tilgang til andre læremidler enn de religiøse skriftene», forteller Groening om sin skolegang. Guttene lærer i tillegg matematikk og spansk, for å forberede dem på de sjeldne «utfluktene» de må gjøre i løpet av livet.
En bakgrunn for «utfluktene» er oppfinnsomheten disse samfunnene utviser for å dyrke en lite fruktbar jord. For eksempel har en innbygger i Casa #37 laget en maskin som søker etter vann under bakken. Han tilbyr tjenestene sine til befolkningen i området. Med sine tekniske ferdigheter har mennonittene blitt en økonomisk motor i Santa Cruz-regionen. «Her lar de oss være i fred. Det fantes land og vi fikk fritt bosette oss her», forteller Juan og legger til: «Vi kommer godt overens med bolivianerne, men forholdet vårt begrenser seg som regel til handel.» Mennonittene har boliviansk statsborgerskap og stemmerett, som de ikke bruker.
En annen grunn til utflukt er turen til Santa Cruz hver mandag. Mennene blir kjørt av bolivianske sjåfører eller i fellesdrosjer3Mennonittene her får ikke lov til å kjøre andre motorkjøretøy unntatt traktor. I noen kolonier er traktorene utstyrt med jernhjul for blant annet å avskrekke innbyggere fra å flykte. til byen for å selge varer og kjøpe verktøy og klær. Det hender også at folk drar ut av kolonien for å få medisinsk behandling som ikke er tilgjengelig her.
Tvilsom overlevelse
Haciende Verde har rundt 300 innbyggere fordelt på minst 75 familier.4Ivone Juárez, «Ser rebelde, liberarse y descubrir la luz, los colores y matices del mundo», Pagina Siete, 29. mai 2022. Bosettingen ligger bare fem mil fra Nueva Esperanza, men framstår som en annen verden når tjueåringen Friesen forteller at han spiller fotball, ser kampene til Real Madrid og bruker mye tid på å Xbox-en. Og på spisebordet til Groening står det en Cola-flaske og en iPhone ved siden av en Rubiks kube i fruktskålen. Men også dette er en mennonitt-koloni.
I 2016 ble medlemmer av Nueva Esperanza bannlyst av ulike grunner. Noen fordi de brukte mobiltelefon, andre fordi de ble tatt i å drikke alkohol. Noen medlemmer ble også forvist fordi lederne mente at de ikke tok sin religiøse praksis seriøst nok. De utstøtte kjøpte da land her for å etablere en egen koloni. Ikke lenge etter kom folk som faren til Franciso Groening, som var lei av det spartanske livet og de strenge religiøse reglene i det gamle samfunnet. Han er nå gift med bolivianske Ximena – et brudd på endogamien mennonittene er pålagt i andre kolonier.
Innbyggerne i Hacienda Verde har ikke brutt med alt av gammel praksis. Aktivitetene er de samme. Men, i motsetning til embolsados, bokstavelig talt «stappet» (ned i kjeledressene), kan de studere og involvere seg mer i den lokale økonomien. De kjører bil, bruker telefon, nyter elektrisitetens underverker og er mindre strenge i den religiøse utøvelsen. Og på skolen følger barna den nasjonale læreplanen.
Mens «de utviste» i Hacienda Verde tviler på at de tradisjonelle og konservative samfunnene vil overleve, gjør økonomiske utfordringer og miljøproblemer framtiden til alle mennonittene i Bolivia usikker. Strid om bruk av land og avskoging førte i februar til at Nasjonalinstituttet for landbruksreform (INRA) forviste kolonien Valle Verde fordi de hadde tatt land uten tillatelse.5Eduardo Ruilowa, «INRA ratifica desalojo de menonitas en Valle Verde», El Deber, 16. februar 2022.
Oversatt av redaksjonen
- 1Se «Quatre siècles de persécutions et de migrations», franske Le Monde diplomatique, august 2001.
- 2Ivone Juárez, «Bolivia, el país con más menonitas estrictos olvidados por el Estado», Pagina Siete, 22. mai 2022. Juárez understreker at det ikke finnes noen «offisielle tall over hvor mange mennonitter som bor i Bolivia».
- 3Mennonittene her får ikke lov til å kjøre andre motorkjøretøy unntatt traktor. I noen kolonier er traktorene utstyrt med jernhjul for blant annet å avskrekke innbyggere fra å flykte.
- 4Ivone Juárez, «Ser rebelde, liberarse y descubrir la luz, los colores y matices del mundo», Pagina Siete, 29. mai 2022.
- 5Eduardo Ruilowa, «INRA ratifica desalojo de menonitas en Valle Verde», El Deber, 16. februar 2022.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
