Den alliansefrie paven

På besøk i Roma 24. oktober snakket Emmanuel Macron med pave Frans i nesten en time. Under den lukkede audiensen tok den franske presidenten avstand fra pavens oppfordringer til dialog mellom Russland og Ukraina: «Fred er mulig, men bare den freden ukrainerne selv bestemmer seg for når de bestemmer seg for det», erklærte Macron.

Siden krigens begynnelse har pavens holdning vekket irritasjon og sinne i mange vestlige regjeringskorridorer og i Ukraina. I påsken ble ukrainske politiske og religiøse ledere provosert av Vatikanets påskeprosesjon, der en russisk og en ukrainsk kvinne bar et kors sammen til Colosseum, noe de så som et forsøk på å gi de to landene like mye ansvar. I begynnelsen av mai helte paven ild på bålet, da han uttalte at «NATOs bjeffing på Russlands dørstokk» kunne være en av årsakene til krigen. En ny diplomatisk oppstandelse kom i august, da Frans uttalte at han var opprørt over attentatet mot Darja Dugina, datteren til den russiske ultranasjonalistiske teoretikeren Aleksandr Dugin. «De uskyldige betaler for krigen», sa han under en generell audiens. Den ukrainske ambassadøren til Vatikanet, Andrij Juratsj, reagerte umiddelbart på Twitter: «Man kan ikke bruke samme termer om angriper og offer.» Pavens utsending i Ukraina ble kalt inn på teppet til utenriksdepartementet i Kyiv, og Vatikanet presiserte i en pressemelding at uttalelsen fra paven måtte forstås som «en stemme som hever seg for å forsvare menneskelivet […] og ikke som en politisk stillingstakning». Pressemeldingen fordømte også invasjonen av Ukraina som «moralsk urettferdig, uakseptabel, barbarisk, meningsløs, avskyelig og en helligbrøde».
(…)