Én mann mot ett folk

Noen uker etter at Emmanuel Macron tiltrådte som Frankrikes president, oppsummerte en av hans tilhengere, som nå leder utenrikskomiteen i den franske nasjonalforsamlingen, den kommende økonomiske og sosiale politikken på følgende vis: «Objektivt sett forutsetter problemene i dette landet løsninger som gagner dem med høye inntekter.» Disse privilegerte menneskene har siden vist sin takknemlighet til velgjøreren. Fra første runde i presidentvalget i 2017 til første runde i 2022 steg Macrons oppslutning blant de rikeste fra 34 prosent til 48 prosent. Når venstresiden har hatt makten, har de sjelden vist en lignende evne til å tilfredsstille sine velgere.

Macrons popularitet hos velgere over 65 år økte også fra det ene til det andre valget. Her ser vi tydelig det store «motet» han skryter på seg når han prøver å overbevise sine landsmenn om å godta en pensjonsreform som vil gå hardest utover en arbeiderklasse som i stor grad stemte mot ham. Mens hans angrep på alderspensjonen ikke vil gå utover kapitalen og dagens pensjonister (selv de mest velstående), vil det i realiteten kreve at arbeidere står to år ekstra i arbeid, selv om deres forventede leveår i god helse er ti år færre enn hos topplederne. Målstreken flyttes dermed igjen for de som ofte har blitt utslitt, utmattet og knust av lønnsarbeidet. Tid til hvile, andre prosjekter og forpliktelser vil bli spist opp av arbeid eller jobbsøking. (…)