Ildens uregjerlige makt

Knapt noen av mytologiens skikkelser er mer tvetydige enn Prometevs, titanen som stjal ilden fra gudene og ga den til menneskene. Med tittelen på sin siste bok – Die Reue des Prometheus («Prometevs’ anger», 2023), basert på et foredrag med samme tittel – utforsker den tyske filosofen Peter Sloterdijk det vi kan kalle energipsykologi. Fysikkens energibegreper brukes i både den klassiske psykoanalysen og populærpsykologien, men hos Sloterdijk dreier det seg snarere om ildens kulturhistorie, om hvordan vi til ulike tider har forholdt oss til ilden som element og fenomen. Klimakrisen, løpske skogbranner og vår avhengighet av fossile brennstoffer kaster et dramatisk lys bakover i tid, og tvinger ifølge Sloterdijk fram en kritisk revurdering av forholdet vårt til forbrenning og energi. I sin refleksjon knytter Sloterdijk sammen mytologiske forestillinger og historiske krefter når han forbinder psykiske og materielle erfaringer av energi.

Temmingen av ilden for over en million år siden har vært med på å definere mennesket som art. Den kulturelle forestillingen – med røtter i en fjern fortid – om en epoke før ilden, som flammenes hemmelighet frelser oss fra, er snedig illustrert i myten om Prometevs som stjeler ilden fra gudene for å gi den til de nakne og sårbare menneskene. Tyveriet peker selvsagt også i retning av noe forbudt og farlig, som i sin tur viser tilbake til opplevelsen av en foruroligende triumf når vi tar naturkreftene i bruk: At vi på et vis overlister naturen uten å fullt ut forstå konsekvensene, innebærer at menneskets framsynthet og kløkt alltid opptrer sammen med ubetenksomhet, blindhet og dyrekjøpt etterpåklokskap. (…)