Skammelig sult

Tidligere så man det som en dyd. Før de kunne få en slant, måtte de trengende føle tiggingens skam. Man tvang dem til å presse seg fram for å motta almisser, og å vente tålmodig i kulden mens forbipasserende ga dem hånlige blikk. Slik skulle man få dem til å ville komme seg ut av sine ulykksalige kår.

I dag finnes det ingen som lenger går inn for denne «skammens pedagogikk», som hadde sin storhetstid på 1800-tallet. Sosialtjenester og frivillige organisasjoner er nå opptatt av å gjøre de fattige «selvstendige» og gi dem «verdighet», med «butikker» som gir et inntrykk av frihet fordi man kan velge mellom noen ofte mindre fristende varer. Apper kobler også vanskeligstilte og næringsdrivende direkte sammen for «at studenter eller fattige arbeidere skal unngå stigmatisering og skam når de går til matsentralen» – skriver to forskere som drømmer om å gjøre mathjelp «sosialt akseptert». (…)