Tyrkisk demokrati i limbo

Aldri før i løpet av de siste tjue årene har opposisjonen i Tyrkia hatt en lignende mulighet til å beseire Recep Tayyip Erdoğan i et presidentvalg. Erdoğan, som stiller til valg for tredje gang på rad, har vært i trøbbel i flere måneder, selv om avstanden til rivalen Kemal Kılıçdaroğlu fortsatt er knapp. Mange tyrkere er misfornøyd med den sittende presidenten på grunn av den økonomiske forverringen siden 2021 og sjokket etter jordskjelvet 6. februar, hvor minst 59 000 mennesker mistet livet, mye som følge av de korrupte båndene mellom regjeringen og landets boligbyggere og en elendig styring av hjelpearbeidet.

Kılıçdaroğlu, som leder på meningsmålingene, er den rake motsetningen til Erdoğan. Den rolige 74-årige økonomen er ikke spesielt karismatisk, men viser seg av og til fra en litt småfrekk side. Han var direktør for Tyrkias folketrygd før han bega seg inn i politikken, og minner ikke rent lite om de mange venstrenasjonalistiske byråkratene som i lang tid utgjorde ryggraden i staten, før de gradvis ble fordrevet av Rettferds- og utviklingspartiet (AKP), som har sittet med makten siden 2002. Kılıçdaroğlu kommer fra enkle kår i den opprørske regionen Dersim. Han tilhører alevismen, en synkretisk heterodoks sjia-islam med elementer fra mystisisme, zoroastrisme og kristendom. Et trossamfunn den tradisjonalistiske sunnimuslimen Erdoğan ofte går til verbale angrep på i et forsøk på å polarisere det tyrkiske samfunnet.
(…)