Hvert år blir flere tusen kilo captagon beslaglagt på grenseovergangene i Midtøsten – i fruktkasser, keramikk, sjokoladeesker, bokser med hummus eller i innvollene til levende sauer. I mars i fjor fant irakiske myndigheter over tre millioner piller gjemt i eplekasser mellom den syriske provinsen Deir Ezzor og ørkenregionen Anbar. Noen uker senere kunngjorde myndighetene i Saudi-Arabia at de hadde beslaglagt åtte millioner tabletter, og viste et bilde av en haug med piller og smuglerne stående bak med ryggen til. Den amerikanske tenketanken New Lines Institute for Strategy and Policy har anslått at captagon ble omsatt for 3,5 milliarder dollar i 2020 og 5,7 milliarder dollar året etter. Det meste av stoffet smugles til Midtøsten og landene i Persiabukta, men det gjøres også noen beslag fra tid til annen i Nord-Afrika. I november kunngjorde marokkanske myndigheter at de hadde beslaglagt et parti med to millioner piller fra Libanon, hvorav deler av partiet skulles sendes videre til vestafrikanske land.
Handelen er svært lukrativ, for captagon er enkelt og billig å tilvirke. Én tablett koster bare noen kroner å lage, men kan selges for 200 kroner i Saudi-Arabia eller De forente arabiske emiratene. En annen fordel med captagon er at selv om myndighetene har forbudt stoffet, har ikke de islamske religiøse myndighetene innført et eksplisitt forbud, slik de har gjort mot alkohol og stoffer som cannabis, kokain og heroin. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
