Den spanske høyresidens umulige ferd mot sentrum

Spania har lenge vært et unntak i Europa, men nå øker oppslutningen til ytre høyre-partiet Vox foran nyvalget 23. juli. Ytre høyres framvekst skyldes i stor grad de interne splittelsene og ideologiske endringene på høyresiden etter Franco-tiden.

juli 2023
PPs ordførerkandidat i Madrid, José Luis Martínez-Almeida (midten), og partileder Alberto Núñez Feijóo (t.v.) leker med ballonger ved siden av Isabel Díaz Ayuso, som er president for Madrid-regionen, under et valgkampmøte i Madrid 26. mai i år. Foto: Pierre-Philippe Marcou, AFP / NTB.

Med en alvorlig mine annonserte Pedro Sánchez 29. mai at det ville bli utskrevet nytt parlamentsvalg 23. juli. Den overraskende beslutningen fra statsministeren som har sittet med makten i Spania siden 2018, kom dagen etter et sviende nederlag for partiet han leder, sosialistpartiet PSOE, i kommune- og regionalvalgene. Konservative Partido Popular (PP) fikk flest stemmer i seks av de ti regionene sosialistene før valget styrte alene eller som del av en koalisjon. Men i fem av disse regionene fikk ikke PP absolutt flertall og er avhengig av støtte fra ytre høyre-partiet Vox. PP vant også valgene i Valencia og Sevilla, landets tredje og fjerde største by.

Siden har venstresiden forsøkt å skremme velgerne bort fra PP med gjentatte appeller i mediene om at de må stemme til venstre for å hindre at ytre høyre kommer til makten. Denne strategien har så langt fungert like dårlig i Spania som i Frankrike og Italia. Men anklagene om PPs forbindelser til ytre høyre har et historisk fundament.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal