Myter og fakta om Afrikas gjeld

I 2020 oppsto det en uvanlig konflikt mellom Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB). Verdensbanksjef David Malpass mente utviklingsbanken var altfor rask med å gi lån til tungt forgjeldede land. «Når det gjelder landene beskrevet som ‘tungt forgjeldede’, følger banken nøye med på trenden med økende gjeld», repliserte AfDB i en pressemelding. «Men det finnes ingen systemisk risiko for mislighold.»

To år senere rullet debatten ennå. 12. mai i fjor spurte sjefredaktøren i magasinet Jeune Afrique om politikere og økonomer er for raske med å rasle med gjeldsspøkelset: «Noen økonomier sliter med å betjene gjelden, men de er ikke i flertall, og situasjonen er langt mindre katastrofal enn den kan virke som.» Samtidig er en rekke afrikanske statsoverhoder bekymret for gjeldsnivået etter koronapandemien, som har blitt forverret av krigen i Ukraina og den siste tidens renteøkninger. Den fransk-belgiske organisasjonen for sletting av illegitim gjeld, CADTM, kjent for sin grundige forskning på området, slo i august i fjor nok en gang alarm om kontinentets «uholdbare gjeldsbyrde». (…)