De medisinske metaforene – «epidemi», «smitte» – viser frykten og forvirringen rundt de mange kuppene i Afrika sør for Sahara siden 2020 – Guinea, Niger, to i både Burkina Faso og Mali, og nå nylig i Gabon. Mange kommentatorer og eksperter sliter nå med å forklare hva som skjer. Kuppene i Mali og Burkina Faso har blitt forklart med økning i terrorisme og latente politiske spenninger. Men i Niger var det blitt langt færre jihadistangrep i månedene før kuppet. Og det fantes ingen direkte trussel fra islamister i Guinea, hvor opprørssoldater i 2021 avsatte Alpha Condé, etter at han hadde tilranet seg en tredje presidentperiode i strid med grunnloven.
Forskeren Yvan Guichaoua mener at alle disse ulike statskuppene har til felles at de er «populistiske». Den kamerunske historikeren Achille Mbembe kaller dem derimot for «nysuverenistiske», ettersom alle kuppmakerne har kritisert de utenlandske intervensjonene i regionen som både illegitime og ineffektive. «Vi kan bare stole på oss selv», sa kaptein Ibrahim Traoré, som leder overgangsregjeringen i Burkina Faso, i en tale 21. oktober i fjor. «Vårt folk har bestemt seg for å ta sin skjebne i egne hender og bygge selvstendighet med mer pålitelige partnere», sa Malis forsvarsminister Sadio Camara i Moskva 13. august. Men kuppene lar seg ikke alene forklare av russisk innflytelse eller en krise for den franske imperialismen – slik økonomen Ndongo Samba Sylla og andre mener.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
