«Når man kommer til Japan som utlending, kan man lett få en følelse av å møte en kultur proppfull av implisitte regler for spesifikk oppførsel i ulike sammenhenger. Spesielt slående er det at hvis du bryter disse reglene, er det ingen som kommer til å fortelle deg det. De vil nok sørge for at du føler det, men de sier det ikke rett ut.» Det sier japanskkyndige Øyvind Fossum Vangberg, som reiste fra Norge til Japan tidlig på 2000-tallet og senere har bodd, studert og jobbet der i flere omganger.
Fagboka The Japanese Mind: Understanding Contemporary Japanese Culture (2002) består av ulike artikler viet enkeltbegreper som regnes som sentrale i japansk kultur, blant andre bushido (samuraienes krigerideal), giri (samfunnsmessig pliktfølelse) og wabi-sabi (enkel eleganse som skjønnhetsideal). Den gir en mulig nøkkel til Vangbergs erfaringer: Skal vi tro det som her står om aimai (mangetydighet), vil det å si ting rett ut bli betraktet av japanere flest som uhøflig, fordi det innebærer en implisitt påstand om at den du snakker til, er uvitende. Her hevdes det også at japanere generelt har stor toleranse for mangetydighet, og ikke blir plaget av uspesifiserte intensjoner på samme måte som folk i den vestlige verden, som på sin side blir usikre i møte med det som framstår som uklart og lite entydig. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
