Med After Work reiser Erik Gandini spørsmålet om den namngjetne tiden etter at robotene har overtatt arbeidet vårt, og hva vi så skal fylle livet med. Filmens galleri av mennesker dekker hele spekteret vi kan kalle jobbrelasjoner, og bare kontrastene i seg selv gjør inntrykk. Noen jobber for mye, andre fyller dagene som best de kan. Om man føler seg snytt over manglende svar, kan man ha seg selv og sine forhastede forventninger å takke. I stedet for å kreve løsning med blokkbokstaver, er det mer å hente i å se hva og hvem som vises og hvordan. Er man i slaget kan man også gjøre seg noen tanker om hvorfor.
Abstrakte motiv
Ved første øyekast kan After Work ligne litt på de traskende dokumentarer med så lav terskel at man knapt har behov for å se dem etter å ha lest presentasjonen: velfotograferte, hverdagslige scener med (stort sett) alminnelige mennesker som pusler med sitt mens de forteller om det. Sprengstoff er det ikke, men til forskjell fra Gandinis tidligere Videocracy (2009) og The Swedish Theory of Love (2015) fører After Work sin stillferdige sak med en overbevisende undring som bryter ned i alle fall min forutinntatte skepsis. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
