På begynnelsen av året var statsminister Benjamin Netanyahus rådgivere overbevist om at motstanden mot den kontroversielle planen om å reformere rettsvesenet – hovedgrepet for å endre landets institusjoner – ville avta etter hvert, at stadig færre ville demonstrere mot reformen for hver uke som gikk. De tok feil. Aldri før i Israels historie har det vært så mange, så politisk engasjerte og så konstante protester. Hver lørdag kveld går hundretusener ut i gatene. Noen vifter med landets flagg, andre med plakater laget for anledningen. Alle roper «demokrati» og stemmer i refrenget mot regjeringen: «Dere har støtt på feil generasjon. Hvis det ikke er likhet, styrter vi regjeringen.» De mener alle at rettsreformen, som vil øke de folkevalgtes makt på bekostning av dommerne og høyesterett, svekker fundamentet til det israelske demokratiet.
Denne store oppvåkningen i deler av befolkningen blir aktivt støttet av landets sekulære elite. Men denne eliten gikk ikke opp på barrikadene 18. juli 2018, da Netanyahu fikk Knesset til å vedta loven som definerer Israel som nasjonalstaten for det jødiske folket. Høyesterett godtok denne loven, som diskriminerer ikke-jødiske borgere. Reaksjonen kom først den siste uka i desember i fjor, etter at den nye Netanyahu-regjeringen brakte til makten radikale religiøse sionister og ideologiske arvtakere til organisasjonen Den jødiske forsvarsliga (JDL), grunnlagt av den rasistiske rabbineren Meir Kahane i USA i 1968.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
