Tito taler til over 200 000 mennesker i Beograd 11. november 1953. I talen forsikret han at Jugoslavia ikke ville gå til krig for Trieste, men la til at han ville insistere på å få «alt som er vårt». I 1954 ble «Det frie territoriet Trieste» delt mellom Italia og Jugoslavia. Foto: Keystone Pictures USA, Zumapress / NTB.

Trieste, grensenes by

På halvannet århundre har Istria skiftet hender mellom Østerrike, Italia, Jugoslavia, Slovenia og Kroatia. Området og byen Trieste er fortsatt preget av grensene, som er et yndet tema for ytre høyre.

Fra balkongen sin lar Paolo Rumiz blikket vandre langs platåene som omkranser industriområdene i Triestebukta. «Det var ikke havet som vekket lysten min til å dra andre steder, men grensen like i nærheten. På Jugoslavias tid var den en åpning mot en underlig og ukjent verden», forteller reisebokforfatteren. «Trieste er en blindvei innerst i Adriaterhavet, men det er også en havn, og byen som eksilanter reiser gjennom på vei til Vesten.» På 1990-tallet dro mange flyktninger fra krigene i Jugoslavia gjennom denne store italienske havnebyen. I dag er den et av målene for «Balkan-ruten», som mange migranter tar for å forsøke å komme seg inn i EU.

«Vi har erfaring med å ta imot folk», sier Gianfranco Schiavone, leder for Conzorzio Italiano di Solidarietà (CIS), en organisasjon opprettet i 1993 for å hjelpe mennesker på flukt. «Det har kommet dobbelt så mange de siste månedene. I fjor registrerte vi 15 000 personer, for det meste afghanere. Vi har håndtert slike situasjoner før, men nå har Giorgia Melonis regjering redusert plassene i mottakssentrene og erklært unntakstilstand. Det er en unntakstilstand de selv har skapt», sier han. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal