Gjensidig frykt i og utenfor Gaza

Mens den ene siden frykter en gjenoppblomstring av voldelig jødehat, frykter den andre en gjentakelse av nakba i 1948. Å anerkjenne frykten på begge sider er en forutsetning for fred, men i dag er det utvilsomt palestinerne som har mest å frykte.

desember 2023
Det har vært mange angrep mot Gaza før krigen brøt løs 7. oktober. Her fra et israelsk bombeangrep mot byen Beit Lahiya i Gaza 30. mai. Foto: Mahmoud Issa, SOPA / NTB.

Etter det blodige angrepet til Hamas på israelsk territorium 7. oktober og massakrene krigerne begikk mot sivile, som Israel umiddelbart besvarte med en enestående brutalitet, har den israelsk-palestinske konflikten endret karakter og størrelsesorden, og kanskje også sin framtid. For i mer enn noen annen koloni-situasjon har den emosjonelle dimensjonen vært en sentral politisk faktor helt siden opprettelsen av staten Israel i 1948. Det har blitt snakket mye om hat. Men hat blir ofte skapt av frykt, og frykt er hovedelementet i både israelernes og palestinernes kollektive hukommelse og fortellinger.

Bakgrunnen for jødenes frykt er velkjent, med de mange århundrene med forfølgelse som i Europa kulminerte i nazistenes folkemord. Men allerede før nazistene ga antisemittistisk vold næring til denne århundrer lange frykten. Og denne nedarvede frykten ga etter hvert opphav til sionismen, en nasjonalisme med hovedmål om å sikre jødene et eget og trygt hjemland. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal