Det sies at det er lettere å starte en krig enn å avslutte den. Israels krig på Gazastripen er nå i ferd med å bli en overbevisende illustrasjon av dette ordtaket. For Israels ytre høyre, som er dominerende i regjeringen Benjamin Netanyahu dannet i slutten av 2022, leverte Hamas-operasjonen «Al-Aqsa-flommen» en perfekt anledning for å gjennomføre planen om et Stor-Israel som inkluderer Vestbredden og Gaza, med andre ord hele det britiske mandatområdet Palestina (1920–1948).
Partiet Likud, som Netanyahu har ledet siden 2005 (og fra 1996 til 1999), har sine ideologiske røtter i en fascist-inspirert strømning fra mellomkrigstiden kalt revisjonistisk sionisme. Før opprettelsen av staten Israel kjempet denne strømningen for at det sionistiske statsprosjektet skulle omfatte alle territoriene i det britiske mandatområdet, inkludert Transjordan (geografisk tilsvarende dagens Jordan) som britene ga til den hasjimittiske kongefamilien i 1921. Etter opprettelsen av Israel konsentrerte de revisjonistiske sionistene seg om mandatområdet Palestina og kritiserte venstresionistene i David Ben-Gurions sosialistparti Mapai for å ha stanset krigen i 1949 uten å erobre Vestbredden og Gaza. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
